1 00:00:02,000 --> 00:00:07,000 Downloaded from YTS.MX 2 00:00:08,000 --> 00:00:13,000 Official YIFY movies site: YTS.MX 3 00:00:16,440 --> 00:00:18,560 Det er et løp mot tiden i Thailand 4 00:00:18,640 --> 00:00:21,600 for å redde unge medlemmer av et savnet fotballag. 5 00:00:24,040 --> 00:00:26,600 Guttene i alderen 11 til 16 er fryktet døde… 6 00:00:26,680 --> 00:00:27,640 EN DOKUMENTAR FRA NETFLIX 7 00:00:27,720 --> 00:00:30,600 …etter at de forsvant med sin 24 år gamle trener. 8 00:00:33,640 --> 00:00:36,600 Det er ikke noe press i dagens intervju. 9 00:00:38,560 --> 00:00:40,760 {\an8}Skjebnen til et dusin fotballspillere 10 00:00:40,840 --> 00:00:44,760 {\an8}og treneren deres i Thailand har fengslet folk over hele verden. 11 00:00:46,080 --> 00:00:50,080 {\an8}Du trenger ikke svare på spørsmål du ikke vil svare på. 12 00:00:50,160 --> 00:00:52,520 {\an8}Det finnes ingen rette eller gale svar. 13 00:00:54,400 --> 00:00:58,720 {\an8}Dette er verdens største redningsforsøk. 14 00:00:58,800 --> 00:01:01,080 {\an8}Det er hjelp fra hele verden. 15 00:01:08,560 --> 00:01:11,880 Det viktigste er at du har det bra. 16 00:01:11,960 --> 00:01:14,440 -Vi kan slutte når som helst. -Ok. 17 00:01:15,160 --> 00:01:18,160 Det var et drama hele verden fulgte med på. 18 00:01:18,240 --> 00:01:22,440 Fanget i en oversvømt grotte i 17 dager. 19 00:01:35,120 --> 00:01:37,480 Omverdenen vet nok ikke, 20 00:01:38,120 --> 00:01:42,280 de aner ikke hvordan det var for oss. 21 00:01:44,240 --> 00:01:47,720 Kanskje sannheten ikke er den folk tror. 22 00:02:03,200 --> 00:02:07,520 CHIANG RAI I NORD-THAILAND 23 00:02:14,280 --> 00:02:16,920 Titan, hold deg nær siden. Forsiktig. 24 00:02:17,000 --> 00:02:20,280 Den dagen møttes vi for å spille fotball. 25 00:02:22,320 --> 00:02:23,320 Hei! 26 00:02:23,400 --> 00:02:24,840 -De kan bite. -Kom igjen! 27 00:02:26,480 --> 00:02:29,040 Så mange hunder! 28 00:02:31,640 --> 00:02:34,840 23. JUNI, 2018 29 00:02:35,360 --> 00:02:37,600 Neste person, gå! 30 00:02:37,680 --> 00:02:40,560 Jeg er Eakapol Jantawong. Jeg kalles Eak. 31 00:02:40,640 --> 00:02:41,760 TRENER EAK 32 00:02:41,840 --> 00:02:43,640 Det er bare ett hopp, ok? 33 00:02:43,720 --> 00:02:46,240 For å være trener må man være en leder. 34 00:02:47,280 --> 00:02:49,120 Man må ha disiplin. 35 00:02:49,640 --> 00:02:50,680 Det er viktig. 36 00:02:50,760 --> 00:02:52,120 Se på de andre. 37 00:02:52,200 --> 00:02:54,880 Man må være lidenskapelig opptatt av det. 38 00:02:55,560 --> 00:02:57,400 Se på de andres posisjon. 39 00:02:57,480 --> 00:03:00,360 Bare to pasninger. Ikke mer enn tre spark. 40 00:03:02,480 --> 00:03:05,720 Greit. Fremover. Dom, kom inn. Titan. 41 00:03:06,480 --> 00:03:07,680 Kan du gå fremover? 42 00:03:09,280 --> 00:03:12,120 Skoleguttene som bor her, 43 00:03:12,200 --> 00:03:16,000 de fleste er sikkert i scootergjenger, drikker og røyker. 44 00:03:18,280 --> 00:03:23,040 Dette fotballaget ble startet for å holde dem unna dop. 45 00:03:23,120 --> 00:03:24,400 Følg etter ham. 46 00:03:24,480 --> 00:03:29,960 De fleste kommer fra ganske fattige familier. 47 00:03:30,040 --> 00:03:31,320 Kom deg inn. 48 00:03:31,400 --> 00:03:34,720 Jeg vil bli proff fotballspiller og spille på landslaget. 49 00:03:35,600 --> 00:03:38,160 Se opp for motspillere. Noen må markere ham. 50 00:03:38,240 --> 00:03:41,480 -Jeg liker Man-U. -Manchester United. 51 00:03:42,280 --> 00:03:43,120 Man-U. 52 00:03:45,000 --> 00:03:48,040 Trener Eak sørger for at vi er flittige. 53 00:03:48,120 --> 00:03:49,120 Vi trener hardt. 54 00:03:49,200 --> 00:03:50,840 Det går ikke. Send den tilbake. 55 00:03:50,920 --> 00:03:54,280 Jeg presser dem hardt så de kommer inn på fotballskoler. 56 00:03:54,360 --> 00:03:57,240 De kan få stipend for å studere gratis. 57 00:04:04,480 --> 00:04:05,960 Kom igjen, det er pause. 58 00:04:06,040 --> 00:04:08,480 Jeg var 24 år gammel. 59 00:04:09,760 --> 00:04:12,960 Når vi går av banen, er jeg mer som en storebror. 60 00:04:14,600 --> 00:04:15,520 Kom igjen. 61 00:04:15,600 --> 00:04:21,840 Selv om vi ikke er i familie, henger vi sammen som en familie. 62 00:04:22,600 --> 00:04:25,200 Topplag fra nord spiller mot topplag fra sør! 63 00:04:25,280 --> 00:04:27,560 Stilling? 2-0. 64 00:04:28,960 --> 00:04:33,160 Planen etter trening var å gå til grotten. 65 00:04:35,920 --> 00:04:40,400 Barn i byen har kjøpesentre i helgene, men barna på landsbygda 66 00:04:40,480 --> 00:04:44,040 har bare fjell og skoger å utforske. 67 00:04:45,440 --> 00:04:49,360 Det mest spennende eventyret var å dra til Tham Luang-grotten. 68 00:04:49,880 --> 00:04:51,840 Jeg hadde vært der mange ganger. 69 00:04:56,160 --> 00:04:59,080 Etter at vi hadde spilt, spiste vi litt. 70 00:04:59,680 --> 00:05:03,920 Jeg kjøpte ti spyd med grillet svinekjøtt og en kilo ris. 71 00:05:07,440 --> 00:05:09,880 Jeg orket ikke alt, så jeg kastet det. 72 00:05:09,960 --> 00:05:12,080 Tygg risen. Ta litt. 73 00:05:12,160 --> 00:05:13,120 Hei. 74 00:05:16,560 --> 00:05:18,120 Gjør dere klare fort. 75 00:05:19,520 --> 00:05:21,040 -La oss dra. -Kom igjen. 76 00:05:21,120 --> 00:05:22,280 Vi spiste ferdig… 77 00:05:22,360 --> 00:05:23,560 Kom igjen. 78 00:05:23,640 --> 00:05:25,440 …og syklet til Tham Luang. 79 00:05:25,960 --> 00:05:27,200 -Vær forsiktig. -Fort. 80 00:05:27,280 --> 00:05:29,240 -Vent på meg. -Jeg kommer også. 81 00:05:29,320 --> 00:05:30,680 Jeg også. Vent på meg. 82 00:05:32,280 --> 00:05:33,560 Hva? 83 00:05:34,320 --> 00:05:39,080 Følg meg. Kom igjen. 84 00:05:45,000 --> 00:05:48,600 Den dagen var det ikke noe regn. Det var sol og varmt. 85 00:05:51,880 --> 00:05:55,080 Kom igjen! 86 00:05:55,160 --> 00:05:59,320 Noen av dem var spente, for det var deres første gang i en grotte. 87 00:05:59,400 --> 00:06:01,760 -Kom igjen! -Vi gjør dette! 88 00:06:01,840 --> 00:06:05,680 De tråkket i full fart, syklet så fort de kunne! 89 00:06:09,720 --> 00:06:11,760 Som alltid ble jeg hengende etter. 90 00:06:11,840 --> 00:06:12,680 TITAN 91 00:06:13,920 --> 00:06:15,080 Jeg er så sliten. 92 00:06:15,920 --> 00:06:18,880 Titan var den yngste. 93 00:06:19,520 --> 00:06:21,680 Folk kunne ikke la være å erte ham. 94 00:06:21,760 --> 00:06:23,960 Jeg ble ertet hver eneste dag. 95 00:06:24,520 --> 00:06:25,640 Hver dag. 96 00:06:25,720 --> 00:06:27,840 Titans styrker? 97 00:06:30,040 --> 00:06:32,280 Jeg tror ikke han har noen. 98 00:06:37,440 --> 00:06:43,000 Titan og jeg er veldig nære. Vi er som brødre. 99 00:06:46,800 --> 00:06:50,440 Vi syklet forbi appelsinlunder på begge sider av veien. 100 00:07:04,320 --> 00:07:06,320 KHUN NAM NANG NON-PARKEN 101 00:07:09,400 --> 00:07:10,840 Be til den lokale ånden. 102 00:07:10,920 --> 00:07:12,280 -Se der. -Vi går. 103 00:07:12,360 --> 00:07:13,800 -Skynd dere. -Kom igjen. 104 00:07:16,360 --> 00:07:19,080 FARE! GROTTEN ER OVERSVØMT FRA JULI TIL NOVEMBER 105 00:07:19,160 --> 00:07:20,400 IKKE GÅ INN! 106 00:07:22,360 --> 00:07:26,240 Vi kom til grotten og så skiltet, ungene sa: "Vi kan ikke gå inn." 107 00:07:27,720 --> 00:07:33,640 Skiltet sa at den var oversvømt fra juli til november. 108 00:07:35,680 --> 00:07:39,320 Vi gikk inn i grotten den 23. juni. 109 00:07:39,400 --> 00:07:41,240 Det var ikke regntid ennå. 110 00:07:53,920 --> 00:07:57,000 Vi ba Nang Non-ånden om tillatelse til å komme inn. 111 00:07:58,360 --> 00:08:01,640 Nang Non er den lokale ånden. 112 00:08:02,360 --> 00:08:06,080 Hvis vi ikke respekterte henne eller ikke ba om tillatelse, 113 00:08:06,160 --> 00:08:09,520 kunne noe ille skje. 114 00:08:14,360 --> 00:08:19,880 Det er en historie bak Nang Non-ånden. Hun var en prinsesse. 115 00:08:22,840 --> 00:08:27,800 Det var en stallgutt som var forelsket i prinsessen. 116 00:08:29,880 --> 00:08:31,320 Så de flyktet. 117 00:08:34,440 --> 00:08:36,560 Soldatene jaget dem. 118 00:08:40,040 --> 00:08:43,480 Stallgutten dro for å finne mat til prinsessen… 119 00:08:47,760 --> 00:08:49,760 …men han ble drept av soldatene. 120 00:08:53,760 --> 00:08:56,360 Prinsessen ventet, men han kom aldri tilbake. 121 00:08:56,440 --> 00:08:58,840 Så hun tok livet av seg med en hårnål. 122 00:09:03,280 --> 00:09:06,360 Derfor ser fjellkjeden ut som den sovende prinsessen. 123 00:09:20,280 --> 00:09:22,360 -Vi henter syklene. -Vi går inn. 124 00:09:22,440 --> 00:09:24,240 -Skynd dere. -Kom igjen. 125 00:09:24,320 --> 00:09:25,320 Jeg skjønner. 126 00:09:25,400 --> 00:09:28,520 Da vi kom til inngangen, ble barna glade. 127 00:09:28,600 --> 00:09:32,120 "Jøss! Er den så stor? Den er enorm!" 128 00:09:38,960 --> 00:09:42,120 De fleste la tingene sine der, sekker, sko, alt. 129 00:09:42,200 --> 00:09:43,480 Kom igjen. 130 00:09:52,600 --> 00:09:54,560 Vi tok ikke med mat eller snacks. 131 00:09:54,640 --> 00:09:57,560 Alle tok en lommelykt og gikk inn. 132 00:10:02,640 --> 00:10:06,280 Jeg ba Tee gå foran så jeg kunne gå sist. 133 00:10:07,360 --> 00:10:10,440 Tee var min høyre hånd. 134 00:10:12,040 --> 00:10:14,960 Jeg var roligere med Tee ved min side. 135 00:10:15,040 --> 00:10:21,040 Fordi han kunne ta seg av de andre barna. 136 00:10:28,280 --> 00:10:29,280 -Oi. -Kom igjen. 137 00:10:29,360 --> 00:10:30,720 Jeg hadde vært der før. 138 00:10:30,800 --> 00:10:31,880 -Kom igjen. -Vent. 139 00:10:31,960 --> 00:10:35,560 Jeg var sikker på at jeg kunne lede dem inn. 140 00:10:49,360 --> 00:10:51,560 Vi skulle bare være der en time. 141 00:10:52,280 --> 00:10:53,960 Jeg hadde opplæring etterpå. 142 00:11:14,640 --> 00:11:16,240 Vi tullet mye. 143 00:11:19,800 --> 00:11:21,240 Vi ertet hverandre. 144 00:11:21,320 --> 00:11:24,600 Vi ertet Tee for det meste. Fordi han hadde kjæreste. 145 00:11:24,680 --> 00:11:27,680 Om hvordan han tok bilder og holdt hender med henne. 146 00:11:30,960 --> 00:11:32,440 Kom igjen. 147 00:11:32,520 --> 00:11:35,000 De ertet hverandre hele veien. 148 00:11:36,000 --> 00:11:38,560 Det var fint å se dem slik. 149 00:11:40,360 --> 00:11:43,400 -Er det flere steder å gjemme seg? -Ja, det er det. 150 00:11:49,280 --> 00:11:52,520 {\an8}INNGANG 151 00:11:52,600 --> 00:11:54,880 {\an8}Da vi kom til T-krysset, 152 00:11:55,800 --> 00:11:59,000 kunne vi ikke ta til høyre, for man kom ikke langt inn. 153 00:11:59,080 --> 00:11:59,920 {\an8}T-KRYSS 154 00:12:00,000 --> 00:12:02,840 Hvis vi ville fortsette, måtte vi gå til venstre. 155 00:12:11,560 --> 00:12:15,000 Jeg var redd da vi kom til T-krysset. 156 00:12:17,200 --> 00:12:18,480 Det var som en bekk. 157 00:12:19,000 --> 00:12:23,400 Jeg var redd den ville oversvømme og vi ikke kunne komme oss ut. 158 00:12:25,080 --> 00:12:29,280 Uansett årstid er det alltid vann der. 159 00:12:29,360 --> 00:12:30,680 Det var aldri tørt. 160 00:12:33,440 --> 00:12:36,120 Jeg sa at det kommer mye vann. 161 00:12:36,720 --> 00:12:38,640 Kanskje vi burde snu. 162 00:12:41,080 --> 00:12:44,840 Jeg sa han kunne snu om han ville. "Er du pyse? Pyse!" 163 00:12:50,480 --> 00:12:54,160 Jeg ville at de skulle bestemme selv. De kunne snu om de ville. 164 00:12:54,240 --> 00:12:56,680 Det er vakkert, men vi må gå lenger. 165 00:12:56,760 --> 00:12:59,760 Vi stemte om å bli eller dra. 166 00:12:59,840 --> 00:13:02,760 -Vi går ut nå. -Jeg vil også dra. 167 00:13:03,520 --> 00:13:06,360 Alle andre svarte: "Vi fortsetter." 168 00:13:08,400 --> 00:13:12,040 Innerst inne ville jeg ut. 169 00:13:14,200 --> 00:13:16,360 -Vær forsiktig. -Vi går inn. 170 00:13:17,240 --> 00:13:22,520 Vi la igjen sekkene og tok av oss skoene, for vi ikke ville at ting skulle bli våte. 171 00:13:26,040 --> 00:13:30,000 Vi tok med oss lommelyktene. Det var alt. Så fortsatte vi. 172 00:13:34,320 --> 00:13:35,320 Hei, vent på meg. 173 00:13:38,800 --> 00:13:43,720 Jeg hadde jobbet i Tham Luang-grotten i omtrent to år. 174 00:13:44,280 --> 00:13:45,200 SKOGVOKTER 175 00:13:45,280 --> 00:13:48,840 Hver kveld måtte jeg se om det var noen igjen i grottene. 176 00:13:51,880 --> 00:13:56,160 Vanligvis begynner det å regne i juli. Og det var bare juni! 177 00:13:56,240 --> 00:13:59,360 Jeg visste ikke hvor regnet kom fra. 178 00:14:01,120 --> 00:14:03,760 {\an8}Fra inngangen 179 00:14:03,840 --> 00:14:09,600 er Tham Luang-grotten ti kilometer og 316 meter lang. 180 00:14:10,880 --> 00:14:12,800 Så når regntiden begynner, 181 00:14:12,880 --> 00:14:16,680 renner vannet ned fra fjellene og oversvømmer grotten. 182 00:14:18,000 --> 00:14:22,880 Det er hull der vannet kommer inn fra alle retninger. 183 00:14:25,880 --> 00:14:27,720 Jeg telte 11 sykler. 184 00:14:29,080 --> 00:14:32,680 Først trodde jeg de var voksne. 185 00:14:33,560 --> 00:14:36,160 Hvis du går inn uten at skogvokteren vet det, 186 00:14:36,240 --> 00:14:39,600 kan du bli sittende der hele natten uten at noen vet det. 187 00:14:47,320 --> 00:14:48,240 ÉN TIME I GROTTEN 188 00:14:48,320 --> 00:14:51,840 Vi gikk dypere fordi det var så vakkert. 189 00:14:54,840 --> 00:14:58,480 Det var en aura som dro oss inn. 190 00:15:00,920 --> 00:15:04,160 Jeg ville ta med barna for å se noe vakkert. 191 00:15:07,080 --> 00:15:12,080 Jeg tenkte at jeg skulle vise barna noe nytt. 192 00:15:14,160 --> 00:15:15,720 Det var vakkert. 193 00:15:17,400 --> 00:15:19,280 Det var som glitter. 194 00:15:19,360 --> 00:15:21,680 Det var nydelig i det store kammeret. 195 00:15:35,000 --> 00:15:38,480 Titan måtte tilbake før fem fordi han hadde opplæring. 196 00:15:38,560 --> 00:15:42,760 Jeg sa: "Vi snur. Tiden er ute. Vi kan komme tilbake senere." 197 00:15:42,840 --> 00:15:43,760 Kom igjen. 198 00:15:49,720 --> 00:15:54,800 Så vasset vi tilbake, og vi snakket som vanlig. 199 00:15:55,680 --> 00:15:58,840 Til vi kom til T-krysset. 200 00:16:00,600 --> 00:16:05,760 Da vi kom til T-krysset, sa jeg: "Kom vi derfra?" 201 00:16:05,840 --> 00:16:08,280 Vi hadde ikke gått oss bort. 202 00:16:08,360 --> 00:16:11,480 Eak sa at det var den veien. 203 00:16:13,080 --> 00:16:16,840 Vannet hadde oversvømt T-krysset. 204 00:16:17,400 --> 00:16:20,080 Det dekket alt. Vi kom oss ikke gjennom. 205 00:16:21,280 --> 00:16:27,160 Da tenkte jeg "faen". Vi hadde problemer. 206 00:16:30,960 --> 00:16:32,400 Alle fikk sjokk. 207 00:16:34,160 --> 00:16:36,400 Jeg sa at vi måtte finne en utvei. 208 00:16:37,200 --> 00:16:43,360 Jeg skulle lete etter utgangen. Det var da jeg bestemte meg for å dykke. 209 00:16:48,360 --> 00:16:52,800 Jeg hadde en dårlig følelse. Ville Eak finne en utvei eller ikke? 210 00:17:01,000 --> 00:17:04,920 Jeg åpnet øynene, men jeg så ingenting. 211 00:17:10,040 --> 00:17:12,200 Jeg prøvde å grave med hendene… 212 00:17:18,520 --> 00:17:20,520 …men jeg fant ingen vei. 213 00:17:25,640 --> 00:17:30,720 Så begynte jeg å gå tom for luft. 214 00:17:35,080 --> 00:17:37,160 Jeg følte at jeg kom til å besvime. 215 00:17:39,000 --> 00:17:42,240 Og da det skjedde, dro jeg i tauet… 216 00:17:42,320 --> 00:17:43,440 En, to… 217 00:17:43,520 --> 00:17:45,200 Guttene trakk meg opp. 218 00:17:45,280 --> 00:17:46,240 Én gang til. 219 00:17:46,800 --> 00:17:51,160 Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg var helt tom for luft. 220 00:18:09,280 --> 00:18:13,000 Jeg sa til guttene at det ikke var noen utvei. 221 00:18:14,160 --> 00:18:19,080 Da Eak fortalte oss det, ble vi stille. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre. 222 00:18:27,760 --> 00:18:29,160 Er det noen her inne? 223 00:18:29,240 --> 00:18:32,080 Klokken fem eller seks var de fortsatt i grotten. 224 00:18:34,200 --> 00:18:36,920 Sjefen min sendte to for å finne dem. 225 00:18:37,000 --> 00:18:40,040 -Hvor er dere? -Hvor er dere? 226 00:18:45,360 --> 00:18:49,240 Vi gikk fra første til andre kammer. 227 00:18:49,320 --> 00:18:52,600 Vi ropte på dem, men fant dem ikke. 228 00:18:55,200 --> 00:18:57,360 Det flommet inn vann. 229 00:18:59,200 --> 00:19:01,480 Og de var ikke i tredje kammer. 230 00:19:02,200 --> 00:19:05,760 Og jeg tenkte vi burde finne dem i T-krysset. 231 00:19:05,840 --> 00:19:06,840 Er det noen her? 232 00:19:08,800 --> 00:19:11,960 Men da vi kom dit, fant vi bare sekker og sko. 233 00:19:13,120 --> 00:19:16,680 Jeg lette til jeg fant telefonene deres. 234 00:19:18,680 --> 00:19:20,760 Da sank hjertet mitt. 235 00:19:21,800 --> 00:19:23,560 De var bare barn. 236 00:19:32,040 --> 00:19:33,200 Det kom mer vann. 237 00:19:34,000 --> 00:19:36,360 "Hva skal vi gjøre nå?" 238 00:19:37,520 --> 00:19:40,080 Hvordan får vi dem ut? 239 00:19:40,160 --> 00:19:41,840 Hvor er dere? 240 00:19:42,480 --> 00:19:45,640 Jeg sa: "Kom igjen, vi drar og henter hjelp." 241 00:19:58,320 --> 00:20:01,080 Da jeg fant ut at vannstanden hadde steget, 242 00:20:01,680 --> 00:20:04,880 måtte jeg gjøre alt jeg kunne for å ikke skremme barna. 243 00:20:05,560 --> 00:20:08,720 Så jeg prøvde å oppføre meg så normalt som mulig. 244 00:20:10,480 --> 00:20:14,320 Jeg sa til ungene at det kanskje var tidevannet. 245 00:20:15,720 --> 00:20:21,120 Jeg trodde virkelig at vannet ville synke. Så jeg ba dem finne et sted å sove. 246 00:20:21,200 --> 00:20:25,040 Vi kan sjekke vannstanden i morgen. Vi drar når vannet synker. 247 00:20:25,120 --> 00:20:27,960 To, tre, ja. 248 00:20:28,040 --> 00:20:31,360 "Det går bra." Vi tenkte positivt. 249 00:20:34,880 --> 00:20:36,960 Jeg var sen til opplæringen min. 250 00:20:37,840 --> 00:20:41,320 Jeg tenkte i all hemmelighet "Fantastisk! Ingen opplæring!" 251 00:20:45,440 --> 00:20:48,280 Ingen hadde panikk ennå. 252 00:20:48,360 --> 00:20:53,680 For dem var det bare et nytt sted å sove. Det var fortsatt en del av eventyret. 253 00:20:58,240 --> 00:21:02,120 Den første natten var vi bare bekymret for å få kjeft. 254 00:21:02,200 --> 00:21:04,760 Foreldrene visste ikke hvor vi var. 255 00:21:07,720 --> 00:21:10,200 Jeg trodde foreldrene mine lette etter meg. 256 00:21:11,560 --> 00:21:13,800 Prøvde å finne ut hvor jeg var. 257 00:21:19,320 --> 00:21:23,920 Jeg blir bekymret når Tee er ute med vennene sine. 258 00:21:26,520 --> 00:21:29,680 Jeg ventet og ventet, men han kom ikke hjem. 259 00:21:31,600 --> 00:21:35,800 Jeg trodde Tee hadde sloss. 260 00:21:35,880 --> 00:21:39,360 Så ringte en gutt og sa at Tee satt fast i en grotte. 261 00:21:39,480 --> 00:21:40,320 TEES MOR 262 00:21:47,680 --> 00:21:52,000 Da mannen min tok meg med dit, syntes jeg det var skummelt. 263 00:21:53,240 --> 00:21:57,280 Da jeg gikk inn, kunne jeg se folk samle seg. 264 00:21:57,360 --> 00:21:58,720 Gå ned til åsen. 265 00:21:59,320 --> 00:22:00,320 La meg hjelpe. 266 00:22:00,400 --> 00:22:04,400 Skoene deres sto ved inngangen. Ingen hadde flyttet noe. 267 00:22:04,480 --> 00:22:07,520 Min sønns sykkel var der, sammen med sekken. 268 00:22:08,120 --> 00:22:09,640 Jeg ble så sjokkert. 269 00:22:11,480 --> 00:22:16,000 Det så øde ut, og hjertet mitt sank da jeg så grotten. 270 00:22:16,880 --> 00:22:19,800 {\an8}Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. 271 00:22:19,880 --> 00:22:21,080 {\an8}TLES FAR 272 00:22:21,160 --> 00:22:23,960 {\an8}Jeg kunne bare be om at han ble beskyttet. 273 00:22:24,040 --> 00:22:27,320 Jeg visste ikke at sønnen min hadde dratt til grotten. 274 00:22:27,400 --> 00:22:31,200 I morges sa han at han skulle på fotballkamp. 275 00:22:32,320 --> 00:22:35,800 Jeg visste ikke at han skulle til en slik grotte. 276 00:22:35,880 --> 00:22:39,720 Folk spurte meg om ting, men jeg kunne bare gråte. 277 00:22:40,800 --> 00:22:44,720 Jeg kunne ikke svare fordi jeg var så opprørt. 278 00:22:55,320 --> 00:22:58,160 Den første natten slo vi ikke av lommelyktene. 279 00:22:59,760 --> 00:23:02,440 Det var for mørkt, alle ville vært redde. 280 00:23:04,760 --> 00:23:06,720 Vi sov ved siden av hverandre. 281 00:23:08,480 --> 00:23:09,600 Holdt hverandre. 282 00:23:11,640 --> 00:23:16,680 Det føltes kaldere enn is, det føltes som om kulden bet oss. 283 00:23:23,880 --> 00:23:27,240 Alt vi kunne høre var pusten vår 284 00:23:27,320 --> 00:23:32,440 og hjerteslagene. 285 00:23:44,920 --> 00:23:48,600 Den første kvelden var jeg bekymret for om vi skulle komme ut… 286 00:23:51,000 --> 00:23:53,480 …og jeg var ansvarlig for 12 liv. 287 00:23:54,120 --> 00:23:58,000 Vi ante ikke hva som ville skje med oss. 288 00:24:12,560 --> 00:24:16,200 Vår første historie handler om hendelsen i går kveld. 289 00:24:16,280 --> 00:24:17,120 Ja. 290 00:24:17,200 --> 00:24:23,040 {\an8}-Grotten er oversvømt. De kom seg ikke ut. -Selv politiet når dem ikke. 291 00:24:23,120 --> 00:24:25,080 {\an8}FARE FOR OVERSVØMMELSE 292 00:24:25,160 --> 00:24:26,280 Greit, tell. 293 00:24:26,360 --> 00:24:27,200 -Ett. -To. 294 00:24:27,280 --> 00:24:28,120 -Tre. -Fire. 295 00:24:28,200 --> 00:24:29,240 -Fem. -Seks. 296 00:24:29,320 --> 00:24:32,840 Vi har sendt åtte lag. Hvor mange folk er det? 297 00:24:32,920 --> 00:24:33,840 GUVERNØR 298 00:24:33,920 --> 00:24:37,200 Rundt 50 personer. De har med dykkerutstyr og mat. 299 00:24:41,240 --> 00:24:45,520 Svært få mennesker, selv grotteutforskere… 300 00:24:45,600 --> 00:24:46,440 GROTTEEKSPERT 301 00:24:46,520 --> 00:24:48,640 …kjente Tham Luang-grotten. 302 00:24:48,720 --> 00:24:51,240 KART 303 00:24:51,320 --> 00:24:54,760 Jeg er grotteutforsker som kjenner Tham Luang-grotten godt. 304 00:24:56,360 --> 00:24:59,560 På den første dagen i grotten, 305 00:24:59,640 --> 00:25:02,120 ble T-krysset oversvømt. 306 00:25:06,880 --> 00:25:11,600 Det første utstyret vårt besto av en liten vannpumpe 307 00:25:11,680 --> 00:25:14,920 og tau og alt vi kunne få tak i i området. 308 00:25:17,600 --> 00:25:22,000 Nå skal pumpene gjøre jobben sin, åpne veien. 309 00:25:23,840 --> 00:25:27,600 Vi kjempet mot vannet med begrenset utstyr 310 00:25:27,680 --> 00:25:32,800 som ikke var avansert nok til å pumpe vann. 311 00:25:44,440 --> 00:25:48,120 Da det begynte å regne, stoppet det ikke. 312 00:25:48,640 --> 00:25:53,320 {\an8}Regnet kunne oversvømme grotten, og de kunne drukne. 313 00:25:53,400 --> 00:25:54,480 {\an8}TEES FAR 314 00:25:54,560 --> 00:25:56,680 {\an8}Jeg trodde ikke de ville bli funnet. 315 00:25:56,760 --> 00:26:03,040 Hvis det ikke kommer mer regn og vannet synker, kan vi pumpe. 316 00:26:03,120 --> 00:26:04,440 Det hadde vært fint. 317 00:26:04,520 --> 00:26:06,440 Jeg var glad da guvernøren kom. 318 00:26:06,960 --> 00:26:09,600 Han skulle si om det var noe nytt. 319 00:26:09,680 --> 00:26:14,280 Han kom for å gi oss oppdateringer annenhver time. 320 00:26:14,360 --> 00:26:19,520 Jeg håper bare at de har det bra, og at det ikke kommer mer regn. 321 00:26:22,440 --> 00:26:25,800 Vi måtte jobbe mot tiden, mot naturen. 322 00:26:26,520 --> 00:26:30,880 Det begynner å fylles med vann, visste du det? 323 00:26:31,400 --> 00:26:36,000 -I går var ikke vannet så høyt. -Det fylles opp. 324 00:26:36,080 --> 00:26:37,920 -Er det mer vann? -Ja. 325 00:26:41,160 --> 00:26:46,200 {\an8}Vi måtte skynde oss fordi vi visste at mer vann ville komme fra baksiden. 326 00:26:46,280 --> 00:26:48,240 {\an8}INNGANG T-KRYSS 327 00:26:48,320 --> 00:26:50,000 {\an8}BAKSIDEN 328 00:26:50,080 --> 00:26:54,240 Det var urovekkende, for hvis de to strømmene møttes, 329 00:26:54,320 --> 00:26:56,840 ville de flommet helt til grotteåpningen. 330 00:26:58,440 --> 00:27:01,160 Det var bekymringsfullt. 331 00:27:03,360 --> 00:27:07,320 18 TIMER INNE I GROTTEN 332 00:27:14,360 --> 00:27:16,360 Vannet var der da vi våknet. 333 00:27:18,600 --> 00:27:21,800 Jeg snudde meg, og vannet var ved siden av oss. 334 00:27:22,400 --> 00:27:25,240 Det gikk så fort. Det jaget oss. 335 00:27:26,000 --> 00:27:28,560 Jeg måtte finne en løsning. 336 00:27:30,720 --> 00:27:33,920 Jeg samlet gruppen for å finne ut hva vi skulle gjøre. 337 00:27:36,800 --> 00:27:39,360 Jeg sa: "Skal vi gå lenger inn?" 338 00:27:45,840 --> 00:27:48,240 Jeg ba guttene spare på lommelyktene. 339 00:27:48,320 --> 00:27:49,560 Bruke dem sparsomt. 340 00:27:56,240 --> 00:27:59,320 Jeg sa til dem at vi ikke kunne gi opp. 341 00:28:09,080 --> 00:28:12,320 Vi begynte å klage. "Hvor i helvete er redningsmennene? 342 00:28:12,400 --> 00:28:15,840 Hvorfor har de ikke kommet? Hvorfor er det ingen hjelp?" 343 00:28:20,200 --> 00:28:22,120 Ikke nok folk! 344 00:28:24,240 --> 00:28:25,400 Alt klart. 345 00:28:25,480 --> 00:28:28,720 Hvor lenge før de er i fare? 346 00:28:29,320 --> 00:28:34,280 Jeg vet ikke hvor lenge, men hvert minutt er viktig. 347 00:28:49,960 --> 00:28:51,360 Sakte. Vær forsiktig. 348 00:28:51,440 --> 00:28:56,040 Titan, min sønn, jeg venter på deg. 349 00:28:56,640 --> 00:29:02,840 La oss dra hjem nå. Kom igjen! 350 00:29:02,920 --> 00:29:06,000 Jeg følte at Titan måtte høre meg. 351 00:29:06,600 --> 00:29:10,080 Jeg trodde virkelig at jeg kunne kommunisere med sønnen min. 352 00:29:10,160 --> 00:29:11,000 TITANS MOR 353 00:29:11,080 --> 00:29:14,040 Jeg ville at han skulle vite at jeg ventet på ham. 354 00:29:19,560 --> 00:29:22,840 Jeg kom vanligvis ikke tilbake fra jobb før klokka ni. 355 00:29:24,040 --> 00:29:27,280 Slik fikk han bedre kontakt med Eak enn med meg. 356 00:29:32,080 --> 00:29:36,200 Jeg tenkte på Eak og hvordan han er med Eak. 357 00:29:36,280 --> 00:29:42,480 Jeg tenkte: "Eak, du må få Titan ut. Jeg tror du kan få ham ut." 358 00:29:43,440 --> 00:29:46,840 -Lokale ånd, gi guttene våre styrke. -Slapp av. 359 00:29:46,920 --> 00:29:52,720 {\an8}Leting etter 12 gutter og fotballtreneren. Desperate familier venter på nyheter. 360 00:29:52,800 --> 00:29:54,600 {\an8}FAMILIER VED OVERSVØMT GROTTE 361 00:29:54,680 --> 00:29:58,640 {\an8}Det var fortsatt en lokal historie. Jeg trodde ikke den ville vokse. 362 00:29:58,720 --> 00:30:01,000 {\an8}Jeg tenkte: "Det er 13 døde mennesker." 363 00:30:01,120 --> 00:30:02,400 {\an8}UTENLANDSKORRESPONDENT 364 00:30:02,480 --> 00:30:06,320 Men nyhetssjefen vår var veldig ivrig. Han sa: "Dette blir stort." 365 00:30:10,120 --> 00:30:17,120 De viktige byråene kommer. De blir stadig sendt for å hjelpe oss. 366 00:30:18,960 --> 00:30:22,000 Mange forskjellige folk dukket opp. 367 00:30:22,080 --> 00:30:27,600 Leger, sykepleiere, soldater, styrker fra hele Thailand. 368 00:30:28,480 --> 00:30:32,360 Det var det som virkelig rørte meg. 369 00:30:34,760 --> 00:30:40,600 Det er enheter som undersøker området og ser etter mulige måter å komme seg inn. 370 00:30:41,480 --> 00:30:44,880 Grensepolitiet flyr over i helikoptrene sine i tilfelle 371 00:30:44,960 --> 00:30:48,600 det er en annen vei inn i grotten. 372 00:30:48,680 --> 00:30:53,120 Når det gjelder lokale tjenestemenn, skogbrukere og militæret, 373 00:30:53,200 --> 00:30:57,720 vil de overvåke området og fylle hullene der vann kan strømme inn. 374 00:30:58,960 --> 00:31:03,200 Marinen flyr direkte fra Sattahip og ankommer ved midnatt. 375 00:31:06,440 --> 00:31:10,840 Jeg var sjef for marinen. 376 00:31:11,680 --> 00:31:14,640 Det var et kappløp mot tiden og det stigende vannet. 377 00:31:14,720 --> 00:31:20,600 -Pass på føttene. -Litt til, én, to. 378 00:31:21,240 --> 00:31:22,920 Vi måtte pumpe ut vannet 379 00:31:23,000 --> 00:31:26,240 så marinen kunne finne guttene så fort som mulig. 380 00:31:26,320 --> 00:31:27,640 REAR-ADMIRAL I MARINEN 381 00:31:37,040 --> 00:31:40,960 Den thailandske marinen er spesielt dyktig. 382 00:31:41,640 --> 00:31:43,680 Vi klarte å nå T-krysset. 383 00:31:44,800 --> 00:31:49,800 Så prøvde vi å dykke forbi T-krysset. 384 00:31:53,720 --> 00:31:57,680 Da vannstanden steg, kom vi ikke lenger inn. 385 00:32:06,480 --> 00:32:09,840 TRE DAGER INNE I GROTTEN 386 00:32:16,440 --> 00:32:19,760 Tee satte alarmen til klokken seks hver morgen. 387 00:32:25,640 --> 00:32:28,400 Det ville vært stressende uten tiden. 388 00:32:28,480 --> 00:32:34,080 Vi hadde tilbrakt dagen uten en plan. 389 00:32:41,280 --> 00:32:44,560 Jeg ga dem en rutine. 390 00:32:46,000 --> 00:32:52,000 Fra morgen til kveld jobbet vi med å finne en utvei. 391 00:32:52,720 --> 00:32:56,400 Trener Eak sa alltid at det var en utvei. 392 00:32:57,040 --> 00:33:00,080 Så vi jobbet med å finne en utvei hver eneste dag. 393 00:33:03,440 --> 00:33:08,520 Jeg måtte være positiv for at de ikke skulle gi opp. 394 00:33:15,880 --> 00:33:19,160 Vi gikk til vi ble slitne, og da var det sent. 395 00:33:20,680 --> 00:33:25,880 Sult var det eneste jeg kunne tenke på. 396 00:33:29,640 --> 00:33:31,680 Alle begynte å snakke om mat. 397 00:33:31,760 --> 00:33:36,800 Det var som sult på mer sult. Det var fryktelig smerte. 398 00:33:37,480 --> 00:33:42,560 Vi ville spise alt vi kunne tenke oss. Hver eneste ting. 399 00:33:44,120 --> 00:33:45,440 Vi ville bestille KFC. 400 00:33:45,520 --> 00:33:48,640 "Kan de levere til oss her inne?", tenkte vi. 401 00:33:49,720 --> 00:33:51,800 Sånt tenker man når man er sulten. 402 00:33:52,840 --> 00:33:57,160 En gutt drømte at han drakk soyamelk, favorittdrikken sin. 403 00:33:57,240 --> 00:33:59,760 Han drømte at han sugde på sugerøret. 404 00:34:00,440 --> 00:34:06,080 Men da han våknet, sugde han faktisk på Aduls tå. 405 00:34:10,600 --> 00:34:15,000 Jeg ville spise det vi spiste på fotballbanen den ettermiddagen. 406 00:34:16,720 --> 00:34:20,640 Det var så bortkastet fordi jeg spiste så lite. 407 00:34:20,720 --> 00:34:23,880 Hadde jeg visst, ville jeg spist mye mer. 408 00:34:30,200 --> 00:34:33,080 Jeg drømte at jeg spiste med familien min. 409 00:34:36,360 --> 00:34:41,360 Jeg håpet at hvis jeg kom meg ut, kunne jeg smake mammas mat igjen. 410 00:34:43,680 --> 00:34:48,240 Når vi ikke hadde mye penger, lagde moren min enkle retter til meg. 411 00:34:59,120 --> 00:35:02,600 Hjemme hadde vi alltid svineribbe og kålcurry. 412 00:35:05,680 --> 00:35:07,520 Jeg ville ha mammas mat. 413 00:35:29,960 --> 00:35:33,080 Jeg måtte bare be dem om å drikke vann. 414 00:35:34,080 --> 00:35:36,840 Gjøre det vi trengte for å overleve. 415 00:35:40,200 --> 00:35:45,000 Å drikke vann hjalp litt, men vi var fortsatt sultne. 416 00:35:46,800 --> 00:35:51,440 Vi ble slitne og mistet krefter. 417 00:35:51,520 --> 00:35:55,000 Jeg falt når jeg prøvde å reise meg. 418 00:35:57,800 --> 00:36:02,440 Jeg måtte gjøre alt jeg kunne for å beskytte dem. 419 00:36:05,560 --> 00:36:08,360 Foreldrene mine døde da jeg var ung. 420 00:36:11,320 --> 00:36:15,760 Så jeg ble buddhistnovis for å ikke belaste mine slektninger. 421 00:36:17,280 --> 00:36:21,320 Jeg var ordinert i over ti år før jeg forlot munkskapet. 422 00:36:24,240 --> 00:36:30,040 Å bli ordinert som buddhistnovis bidro til å styrke hodet og kroppen min. 423 00:36:31,520 --> 00:36:35,320 Hvis vi blir deprimerte, vil kroppene også slutte å virke. 424 00:36:35,400 --> 00:36:38,560 Men om vi er mentalt sterke, vil kroppen bygges opp. 425 00:36:39,760 --> 00:36:43,320 Før vi sov, ba vi til alt hellig om å beskytte oss. 426 00:36:45,120 --> 00:36:50,280 Han ville at vi skulle be til Nang Non om et mirakel. 427 00:36:53,400 --> 00:36:56,560 Det hjelper oss å slippe taket og føle oss roligere. 428 00:36:58,960 --> 00:37:02,720 Han ville at vi skulle være rolige så vi ikke gikk fra vettet. 429 00:37:03,320 --> 00:37:06,400 Om ingen kom for å redde oss, ville vi ikke bli sprø. 430 00:37:06,480 --> 00:37:08,120 Bare ta oss sammen. 431 00:37:13,080 --> 00:37:17,480 Vi bare pustet inn og ut og ba om at vi skulle overleve. 432 00:37:37,080 --> 00:37:39,160 Regnet faller hardt. 433 00:37:39,240 --> 00:37:43,880 {\an8}Her jeg står nå, pleide å være plenen til denne nasjonalparken. 434 00:37:43,960 --> 00:37:45,320 {\an8}REDNINGSOPPDRAG, DAG 4 435 00:37:45,400 --> 00:37:51,040 {\an8}Nå er det et hav av gjørme. Alle deler av oppdraget er vanskelige. 436 00:37:51,560 --> 00:37:55,240 -Er det mulig å overleve? -Det kommer an på hvor de er. 437 00:37:55,320 --> 00:37:57,480 Hva vet du om denne typen grotter? 438 00:37:57,560 --> 00:37:59,240 GROTTEKSPERT 439 00:37:59,320 --> 00:38:00,840 Hvis de er på rett sted, 440 00:38:00,920 --> 00:38:05,280 kan de overleve i fem, seks dager. Men vannet nå, 441 00:38:05,360 --> 00:38:08,920 flomvannet stiger og stiger. 442 00:38:12,200 --> 00:38:15,920 Jeg er håpefull. Jeg vil at ungene skal komme trygt ut. 443 00:38:16,000 --> 00:38:17,280 MARKS MOR 444 00:38:17,360 --> 00:38:19,040 Alle 13. 445 00:38:21,640 --> 00:38:24,560 Folk ba meg be overalt om at regnet skulle stoppe, 446 00:38:25,440 --> 00:38:30,680 at Tham Luang-åndene skulle stoppe regnet. 447 00:38:31,200 --> 00:38:33,320 Så vi kunne få guttene ut. 448 00:38:36,360 --> 00:38:37,960 Mark er en liten gutt. 449 00:38:39,600 --> 00:38:41,400 Og han er mørkredd. 450 00:38:43,200 --> 00:38:45,800 Vi har vært gjennom mye sammen. 451 00:38:46,480 --> 00:38:50,960 Fordi jeg skilte meg fra faren hans da han var omtrent ett år. 452 00:38:54,160 --> 00:38:57,760 Jeg lurte på om han ville komme ut i live. 453 00:39:02,080 --> 00:39:04,720 Jeg holdt ikke ut, og jeg besvimte. 454 00:39:05,920 --> 00:39:08,680 Det føles som jeg gikk fra vettet. 455 00:39:10,000 --> 00:39:11,960 Her har du ammoniakk. 456 00:39:12,040 --> 00:39:14,800 -Massér henne. -Hun har våknet. 457 00:39:16,360 --> 00:39:20,040 FIRE DAGER INNE I GROTTEN 458 00:39:29,520 --> 00:39:31,800 Vannstanden bare steg. 459 00:39:31,880 --> 00:39:35,520 Så vi gikk videre i håp om å finne en utvei. 460 00:39:38,320 --> 00:39:42,040 Vi kom så langt vi kunne gå. 461 00:39:44,320 --> 00:39:46,080 Vi kom oss ikke ut. 462 00:39:47,440 --> 00:39:48,640 Det var bare mørke. 463 00:39:50,920 --> 00:39:51,880 Det var for mye. 464 00:39:53,520 --> 00:39:54,920 Jeg ville se lyset. 465 00:39:59,080 --> 00:40:01,720 En av guttene i gruppen sa: 466 00:40:01,800 --> 00:40:06,280 "Jeg orker ikke mer. Jeg er utslitt. Jeg vil hjem!" 467 00:40:06,360 --> 00:40:10,920 Hei, vi skal klare det. Stol på meg. 468 00:40:11,560 --> 00:40:15,600 Stresset vokste, og sulten også. 469 00:40:16,640 --> 00:40:18,760 Vi orket ikke mer. 470 00:40:22,200 --> 00:40:28,440 Alle skyldte på seg selv. Vi burde ikke ha kommet. 471 00:40:31,200 --> 00:40:34,320 Eak sa: "Den som vil gråte, gråt. Slipp alt ut." 472 00:40:35,400 --> 00:40:38,200 Vi ville treffe foreldrene våre. Vi var sultne. 473 00:40:39,200 --> 00:40:44,400 Vi fortalte hverandre at vi var glade i hverandre. 474 00:40:45,480 --> 00:40:48,120 Vi var så stresset. 475 00:40:49,640 --> 00:40:51,760 Jeg trodde ikke vi skulle klare oss. 476 00:40:54,080 --> 00:40:58,440 Jeg sa at uansett hva som skjedde, måtte vi ikke bryte sammen. 477 00:40:59,760 --> 00:41:01,320 Vi må hjelpe hverandre. 478 00:41:06,240 --> 00:41:09,360 Det var stille i fem minutter. 479 00:41:10,240 --> 00:41:15,840 Vi hørte lyden av et helikopter. Det hørtes ut som et helikopter over oss. 480 00:41:18,720 --> 00:41:23,160 Jeg hørte et pang, som om noen gjorde noe høyt. 481 00:41:23,240 --> 00:41:25,720 Som å bore eller noe. 482 00:41:30,480 --> 00:41:33,960 Alle sa "hei!" Alle hadde håp igjen. 483 00:41:34,040 --> 00:41:37,280 Fra å føle oss triste, var det plutselig håp. 484 00:41:40,600 --> 00:41:42,200 Kom noen for å redde oss? 485 00:41:42,280 --> 00:41:45,120 Hjelp oss! 486 00:41:45,200 --> 00:41:49,680 Jeg skjønte ikke hva som bråket. Var det noen der? 487 00:41:52,040 --> 00:41:54,240 Vi hørte det som hørtes ut som vann. 488 00:41:54,320 --> 00:41:59,320 Som vann som strømmer inn. Jeg prøvde å se hva som foregikk. 489 00:41:59,400 --> 00:42:02,880 Jeg så en mørk skygge komme mot oss. Som en flodbølge! 490 00:42:06,960 --> 00:42:08,440 Det var som en flom. 491 00:42:10,400 --> 00:42:13,560 Da jeg så den, ba jeg alle løpe mot høyden. 492 00:42:18,800 --> 00:42:22,200 Alle begynte å løpe, dytte hverandre vekk. 493 00:42:32,280 --> 00:42:36,640 Eak ble nesten tatt. Hadde han ikke hoppet, hadde han dødd. 494 00:42:41,880 --> 00:42:42,800 Det var høyt. 495 00:42:43,760 --> 00:42:44,760 Så stillhet. 496 00:42:47,400 --> 00:42:48,480 Vannet ble stille. 497 00:42:51,760 --> 00:42:54,120 INNGANG, KAMMER TO, KAMMER TRE 498 00:42:54,200 --> 00:42:57,080 Vi endte opp på et av de høyeste punkten. 499 00:42:57,160 --> 00:42:59,760 KAMMER 9 GUTTENE ER HER 500 00:42:59,840 --> 00:43:05,360 Det var ingen utvei. Og nå var veien helt oversvømt. 501 00:43:14,200 --> 00:43:17,320 Vannet stormet inn og fylte grotten. 502 00:43:17,840 --> 00:43:23,280 Man kunne høre vannet treffe grotteveggene. Drønn. 503 00:43:26,920 --> 00:43:28,680 Vannet fløt ut etter oss. 504 00:43:31,280 --> 00:43:34,440 Vi ble sjokkert. Vi hadde aldri sett noe slikt før. 505 00:43:35,360 --> 00:43:37,560 Da vannet steg, trakk vi oss tilbake. 506 00:43:40,160 --> 00:43:45,160 Vi måtte starte fra begynnelsen ved inngangen til grotten. 507 00:43:48,000 --> 00:43:50,320 Det var deprimerende. 508 00:43:56,680 --> 00:43:58,360 Vi ble avskåret begge veier. 509 00:44:00,480 --> 00:44:03,200 Nå hadde vi ikke noe valg. 510 00:44:03,760 --> 00:44:06,880 Vi var fanget. Det var ingen andre steder å dra. 511 00:44:10,040 --> 00:44:14,120 Vi håpet at vannet ville stoppe der. Ikke la vannet stige mer. 512 00:44:20,120 --> 00:44:25,960 Jeg begynte å se for meg at hvis vi døde, ville det være av drukning. 513 00:44:28,440 --> 00:44:30,920 Jeg følte at det var slik vi skulle dø. 514 00:44:40,480 --> 00:44:45,120 Jeg var veldig bekymret fordi moren min hadde mistet ett barn. 515 00:44:45,200 --> 00:44:47,800 Jeg ville ikke at hun skulle bli trist igjen. 516 00:44:50,640 --> 00:44:53,720 Tle er en følsom gutt. 517 00:44:56,080 --> 00:44:59,680 Foreldrene skjemmer ham bort fordi han er enebarn. 518 00:45:00,920 --> 00:45:02,920 {\an8}Jeg klemte ham mens han sov. 519 00:45:03,000 --> 00:45:04,320 {\an8}TLES MOR 520 00:45:04,400 --> 00:45:06,760 {\an8}Vi tre sov alltid i samme seng. 521 00:45:07,920 --> 00:45:12,040 Jeg skyldte på skjebnen min. 522 00:45:12,720 --> 00:45:17,040 Jeg trodde jeg skyldte karma, for jeg fikk ikke oppdra mitt første barn. 523 00:45:18,280 --> 00:45:22,040 Om jeg mistet dette barnet, trodde jeg ikke jeg kunne fortsette. 524 00:45:34,360 --> 00:45:36,400 Jeg skyldte på meg selv. 525 00:45:36,920 --> 00:45:39,760 Jeg tok dem med dit. Dette er mitt ansvar. 526 00:45:41,760 --> 00:45:44,320 Jeg ville ikke at noen skulle lide et tap. 527 00:45:45,600 --> 00:45:50,720 Det er veldig smertefullt å miste en man er glad i. 528 00:45:52,400 --> 00:45:55,640 Da jeg var seks år gammel, døde lillebroren min. 529 00:45:56,400 --> 00:46:00,960 Og mamma kom ikke over det. Så hun døde også. 530 00:46:02,440 --> 00:46:07,040 Og ikke lenge etter det ble faren min syk og døde. 531 00:46:11,280 --> 00:46:13,840 Hvis noen døde… 532 00:46:15,360 --> 00:46:18,360 …ville jeg ikke visst… 533 00:46:20,080 --> 00:46:22,800 …hvordan jeg skulle møte familiene. 534 00:46:23,360 --> 00:46:27,320 Jeg visste ikke hvordan jeg skulle takle det eller fortelle dem 535 00:46:28,120 --> 00:46:32,160 at jeg tok med sønnene deres hit for å dø. 536 00:46:55,880 --> 00:46:59,480 FEM DAGER INNE I GROTTEN 537 00:47:03,720 --> 00:47:05,600 Vi var fanget. 538 00:47:05,680 --> 00:47:10,200 Det eneste vi kunne gjøre, var å klatre opp og grave oss ut. 539 00:47:17,680 --> 00:47:20,320 Jeg ante ikke hvor tykk den faktisk var. 540 00:47:23,440 --> 00:47:25,760 Jeg trodde vi kunne grave oss ut. 541 00:47:28,720 --> 00:47:32,320 Vi gravde i skift. 542 00:47:33,320 --> 00:47:40,320 Hvis det ikke var noe for barna å gjøre, ville de se for seg det verste. 543 00:47:41,400 --> 00:47:44,560 Da ville gruppen bryte opp. 544 00:47:44,640 --> 00:47:48,520 -La oss hjelpe hverandre. -Kom igjen. Flytt den. 545 00:47:48,600 --> 00:47:49,960 Kom og hjelp meg. 546 00:47:50,040 --> 00:47:51,200 Vi jobbet sammen. 547 00:47:51,720 --> 00:47:55,680 Det var lagarbeid, som da vi spilte fotball. 548 00:47:56,240 --> 00:48:00,960 Man kan ikke spille fotball alene. Vi må spille sammen. 549 00:48:03,760 --> 00:48:06,880 Vi var et lag. Vi vant og tapte sammen. 550 00:48:10,600 --> 00:48:13,800 -Saktere. -Frem. 551 00:48:13,880 --> 00:48:17,200 Barna spurte hvor langt jeg trodde det var. 552 00:48:18,440 --> 00:48:22,600 -Så jeg sa fem meter. -Alle trodde på det. Alle sammen. 553 00:48:24,400 --> 00:48:28,440 Jeg trodde vi kunne nå den oransje gården. 554 00:48:57,440 --> 00:49:03,320 Når vi kom oss ut, skulle vi spise noens appelsiner. 555 00:49:03,400 --> 00:49:06,640 Ville vi få kjeft? Ville eieren kaste oss ut? 556 00:49:07,160 --> 00:49:10,720 Vi planla det grundig. 557 00:49:14,240 --> 00:49:19,080 Når vi kom ut til appelsingården, var det en liten butikk. 558 00:49:19,160 --> 00:49:24,960 Vi kjøpte noe å spise der. Og hentet syklene ved grotteinngangen. 559 00:49:25,040 --> 00:49:27,080 Så syklet vi hjem sammen. 560 00:49:42,400 --> 00:49:45,280 Vi fortsatte å grave. 561 00:49:48,320 --> 00:49:52,800 Noen av oss ønsket at en asteroide skulle treffe grotten. 562 00:49:54,240 --> 00:49:57,840 Pang! Når den traff, kunne vi dra. 563 00:49:59,920 --> 00:50:05,320 Da barna begynte å tulle, hjalp det litt. 564 00:50:07,000 --> 00:50:11,880 {\an8}Noen sa: "Hva ville dere gjort om det var en naken jente her?" 565 00:50:12,680 --> 00:50:18,840 Adul sa: "Jeg er sliten. Jeg hadde fått henne til å grave!" 566 00:50:19,720 --> 00:50:24,640 Alle lo så godt. Vi trodde han skulle si noe annet. 567 00:50:24,720 --> 00:50:30,840 Så mange morsomme ting. Men stemningen var anspent. 568 00:50:39,960 --> 00:50:43,720 Det var vårt siste håp. Det var vår eneste utvei. 569 00:50:52,320 --> 00:50:56,400 Jeg kjente interessen i det som skjedde dag etter dag. 570 00:50:56,960 --> 00:50:59,880 Med tiden ble det som en minilandsby i jungelen, 571 00:50:59,960 --> 00:51:02,160 hvor det var hundrevis av mennesker. 572 00:51:02,240 --> 00:51:07,400 {\an8}Det ble et stort globalt fenomen. 573 00:51:07,480 --> 00:51:10,360 {\an8}Skjebnen til 12 fotballspillere og treneren… 574 00:51:10,440 --> 00:51:11,280 {\an8}TIDEN LØPER UT 575 00:51:11,360 --> 00:51:13,240 {\an8}…har fanget oppmerksomhet. 576 00:51:13,480 --> 00:51:16,560 {\an8}Tolv fotballspillere og treneren deres er savnet. 577 00:51:16,640 --> 00:51:18,320 {\an8}SER ETTER BARN I THAM LUANG 578 00:51:18,400 --> 00:51:22,120 {\an8}Har noen sagt hvor lenge denne gruppen kan overleve? 579 00:51:22,200 --> 00:51:23,400 {\an8}Det vet de ikke. 580 00:51:23,480 --> 00:51:27,720 {\an8}Redningsmenn har jobbet døgnet rundt og pumpet ut tusenvis av liter vann… 581 00:51:27,800 --> 00:51:29,280 {\an8}REDNINGSFOLK NÆRMER SEG 582 00:51:29,360 --> 00:51:31,600 {\an8}…så de kan finne gruppen. 583 00:51:31,680 --> 00:51:33,360 {\an8}Jeg husker at vi kom dit. 584 00:51:33,440 --> 00:51:35,560 De fleste trodde de var døde. 585 00:51:35,640 --> 00:51:38,960 Jeg tror det var det det var. De kan ikke være i live. 586 00:51:40,200 --> 00:51:45,640 I begynnelsen prøvde de å få ut vann. Så sendte de inn marinesoldatene. 587 00:51:45,720 --> 00:51:49,480 Men strømmen var så sterk at de ikke kom seg inn. 588 00:51:50,200 --> 00:51:52,880 Det var da de ba om internasjonal hjelp. 589 00:51:52,960 --> 00:51:58,920 I går sa vi at hvert minutt teller. I dag teller hvert tiende sekund. 590 00:51:59,000 --> 00:52:02,520 Men vi taper kampen mot vannet. 591 00:52:03,120 --> 00:52:07,760 Og i dag har vi eksperter. 592 00:52:08,240 --> 00:52:14,600 De er dykkereksperter fra hele verden. 593 00:52:15,800 --> 00:52:19,520 Det var mange grupper som jobbet med denne operasjonen. 594 00:52:20,560 --> 00:52:24,120 Det var 8 000 mennesker. 595 00:52:24,880 --> 00:52:29,040 Dykkere fra USA, Australia og Kina. 596 00:52:33,040 --> 00:52:36,120 Det er en gruppe frivillige grottedykkere. 597 00:52:36,200 --> 00:52:37,440 {\an8}GROTTEDYKKERE 598 00:52:37,520 --> 00:52:40,840 {\an8}En veldig rar gruppe fra hele verden. 599 00:52:42,760 --> 00:52:47,320 Veldig tidlig sa jeg: "Hvis det er noe vi kan gjøre fra Australia 600 00:52:47,400 --> 00:52:50,920 med arbeidskraft eller telefonråd eller noe, 601 00:52:51,640 --> 00:52:54,400 bare si ifra, så kan jeg hjelpe." 602 00:52:56,920 --> 00:53:01,360 Rick Stanton og John Volanthen er to velkjente grottedykkere 603 00:53:01,440 --> 00:53:03,920 på elitenivå i denne sporten. 604 00:53:04,920 --> 00:53:10,960 Min dialog med Rick hadde startet noen dager før vi dro til Thailand. 605 00:53:11,680 --> 00:53:16,320 Rick og John sa at grotten var helt oversvømt. 606 00:53:16,400 --> 00:53:19,360 Grotten var ugjennomtrengelig for dykkerne. 607 00:53:26,120 --> 00:53:30,600 Den thailandske marinen, Ben Reymenants og en av Bens dykkekompiser 608 00:53:30,680 --> 00:53:34,600 hadde tidlig lagt noen tau i grotten. 609 00:53:37,320 --> 00:53:41,040 Men informasjonen vi fikk fra folk som Ben på bakken, 610 00:53:41,120 --> 00:53:43,280 var at forholdene var alvorlige. 611 00:53:46,080 --> 00:53:47,080 Ikke misforstå. 612 00:53:47,160 --> 00:53:49,920 Vanligvis ville jeg aldri hoppet inn. 613 00:53:50,000 --> 00:53:51,120 GROTTEDYKKER 614 00:53:53,760 --> 00:53:58,560 Sterke strømmer og null sikt. Jeg var ikke særlig håpefull. 615 00:54:02,520 --> 00:54:06,160 Grotten var mørk og kompleks. Så vi la ned et ledetau. 616 00:54:06,960 --> 00:54:12,600 Den første gruppen dykket og la et tau. 617 00:54:14,280 --> 00:54:16,040 Så kom de tilbake. 618 00:54:17,160 --> 00:54:22,040 Neste gruppe la et nytt tau derfra og fortsatte videre. 619 00:54:23,960 --> 00:54:27,720 De britiske dykkerne la tau døgnet rundt. 620 00:54:27,800 --> 00:54:31,480 Marinesoldatene, så oss, byttet på døgnet rundt. 621 00:54:33,800 --> 00:54:37,160 Vi måtte fortsette. Vi måtte finne barna. 622 00:54:37,240 --> 00:54:41,520 Vi måtte få guttene ut av grotten. 623 00:54:52,640 --> 00:54:56,480 Femte, sjette og syvende dag var like. 624 00:55:05,640 --> 00:55:08,760 Det var mørkt, og lommelyktbatteriene tok slutt. 625 00:55:10,560 --> 00:55:15,760 Vi begynte å stresse. Uten lommelyktene kunne vi ikke se. 626 00:55:17,880 --> 00:55:24,680 Slik levde vi. Gravde, satt, drakk vann. 627 00:55:28,560 --> 00:55:31,640 Hvis vi ikke gjorde noe, ville vi ventet på å dø. 628 00:55:31,720 --> 00:55:35,240 Ved å grave kunne vi overleve. 629 00:55:40,040 --> 00:55:43,840 Mens vi gravde, kunne alle høre slags lyder. 630 00:55:44,800 --> 00:55:47,280 Det hørtes ut som barn som lekte. 631 00:55:50,280 --> 00:55:55,680 Jeg hørte en hane, og noen av de yngre guttene hørte hunder. 632 00:55:57,720 --> 00:56:00,280 Vi visste ikke hvor de kom fra. 633 00:56:00,360 --> 00:56:01,800 Vi hørte dem. 634 00:56:01,880 --> 00:56:04,520 Hjernene våre sluttet å virke. 635 00:56:05,040 --> 00:56:09,000 Går det bra? Kom igjen. 636 00:56:09,560 --> 00:56:13,600 Vi trøstet hverandre. Hvis noen ikke følte seg bra, 637 00:56:13,680 --> 00:56:16,080 ville en eldre trøste den yngre. 638 00:56:21,880 --> 00:56:27,040 Jeg sa til guttene at noen ville redde oss. 639 00:56:27,800 --> 00:56:30,360 At vi ville overleve og ikke dø der. 640 00:56:31,960 --> 00:56:35,400 Tee trøstet meg. Han ga meg håp. 641 00:56:36,640 --> 00:56:38,880 Jeg måtte sørge for at alle overlevde. 642 00:56:38,960 --> 00:56:42,360 Vi tok dem med hit. Vi måtte få dem ut i live. 643 00:56:52,720 --> 00:56:55,720 Jeg savnet moren min. Jeg savnet hele familien. 644 00:56:58,840 --> 00:57:03,040 Noen av guttene sov ved siden av meg på armene mine. 645 00:57:08,880 --> 00:57:11,080 Da vi sov og holdt hverandre, 646 00:57:11,720 --> 00:57:15,120 føltes det som om jeg klemte familien min. Det føltes bra. 647 00:57:33,240 --> 00:57:37,640 Jeg fikk ikke sove i det hele tatt. Jeg snakket med mannen min. 648 00:57:38,480 --> 00:57:42,880 Hva skulle vi gjøre om han døde? 649 00:57:43,880 --> 00:57:47,120 Jeg hadde ikke spist noe på fem dager. 650 00:57:49,200 --> 00:57:53,960 Jeg er bare bekymret for sønnen min. Jeg lurer på hva han gjør nå. 651 00:57:54,040 --> 00:57:57,840 -Hvordan har du følt deg de siste dagene? -Stresset. 652 00:57:57,920 --> 00:57:59,400 Vil du si noe? 653 00:58:00,360 --> 00:58:02,080 Jeg vil se sønnen min snart. 654 00:58:04,120 --> 00:58:07,080 Jeg nektet å sove. 655 00:58:07,560 --> 00:58:10,920 Folk ville at jeg skulle sove. De ga meg medisiner. 656 00:58:11,000 --> 00:58:16,000 Men jeg nektet å ta dem. Jeg var redd jeg ville gå glipp av sønnen min. 657 00:58:16,480 --> 00:58:21,480 -Har du fortsatt håp? -Femti-femti. 658 00:58:24,760 --> 00:58:28,680 Jeg ble trist da folk spurte meg: 659 00:58:29,680 --> 00:58:33,920 "Har du råd til begravelsen om sønnen din dør?" 660 00:58:34,800 --> 00:58:35,800 Jeg var knust. 661 00:58:35,880 --> 00:58:42,040 Jeg ber om at vi finner barna enten de lever eller dør. 662 00:58:42,120 --> 00:58:44,680 Jeg håper vi får se kroppene deres. 663 00:58:58,080 --> 00:58:59,160 Jeg må si 664 00:58:59,240 --> 00:59:04,520 at vitenskap ikke har gitt resultater. Lokalbefolkningen her er bekymret. 665 00:59:05,560 --> 00:59:10,480 I dag inviterte de Phra Khuva Boonchum, 666 00:59:10,560 --> 00:59:14,400 som er en respektert munk i Chiang Rai-provinsen. 667 00:59:14,480 --> 00:59:17,840 Han skal holde en frigjørelsesseremoni for ånden. 668 00:59:17,920 --> 00:59:20,080 For å åpne veien inn i grotten. 669 00:59:21,920 --> 00:59:26,480 Den ærverdige munken Phra Khuva Boonchum kom for å frigjøre ånden, spre medfølelse. 670 00:59:27,840 --> 00:59:32,080 Ifølge legenden var ærverdige munk Boonchum 671 00:59:32,160 --> 00:59:35,040 Nang Nons sjelevenn i sitt tidligere liv. 672 00:59:35,120 --> 00:59:39,480 Det hadde regnet hele dagen før den ærverdige munken kom. 673 00:59:39,560 --> 00:59:44,080 Da han kom, stoppet regnet. Det stoppet. 674 00:59:46,960 --> 00:59:50,960 Khuva mediterte og sa 675 00:59:51,040 --> 00:59:56,160 at guttene fortsatt var sammen og levde. 676 00:59:56,680 --> 01:00:01,160 Jeg sluttet å gråte etter Khuva kom, for jeg trodde sønnen min var ok. 677 01:00:01,240 --> 01:00:04,520 Jeg trodde han var trygg, og det gjorde meg veldig glad. 678 01:00:05,520 --> 01:00:07,280 -Alt klart. -Ta til høyre. 679 01:00:07,360 --> 01:00:08,440 Ta til høyre. 680 01:00:09,480 --> 01:00:14,160 {\an8}VATIKAN-NYHETENE 681 01:00:14,240 --> 01:00:20,440 Mine bønner går til guttene som forsvant i forrige uke. 682 01:00:21,280 --> 01:00:24,240 Alle ba for dem over hele verden. 683 01:00:24,320 --> 01:00:28,800 La oss be for barna som har vært savnet den siste uken. 684 01:00:28,880 --> 01:00:34,160 Det var en enorm kraft av karma. Ikke bare fra Thailand, men hele verden. 685 01:00:51,040 --> 01:00:54,840 NI DAGER INNE I GROTTEN 686 01:01:01,560 --> 01:01:07,320 På den niende dagen hadde ingen krefter igjen. 687 01:01:12,720 --> 01:01:15,680 Vi var et sted mellom liv og død. 688 01:01:18,960 --> 01:01:21,880 Eak gravde mest av oss alle. 689 01:01:23,000 --> 01:01:24,600 Han ville få oss ut derfra. 690 01:01:26,720 --> 01:01:29,200 Eak gravde til hendene hans blødde. 691 01:01:35,400 --> 01:01:38,600 Jeg falt sammen. 692 01:01:39,520 --> 01:01:43,440 Mens jeg gravde, gråt jeg i all hemmelighet. 693 01:01:49,080 --> 01:01:51,920 Om guttene så det, ville de også følt seg svake. 694 01:01:59,080 --> 01:02:03,000 Jeg var redd for at folk skulle glemme oss. 695 01:02:03,080 --> 01:02:09,440 "De 13 barna klarte seg ikke. La oss glemme dem." 696 01:02:13,720 --> 01:02:17,000 Vennene mine ble dårligere. 697 01:02:18,320 --> 01:02:23,040 Vi klemte hverandre, klare til å gi opp. Om vi dør, dør vi. 698 01:02:44,400 --> 01:02:51,160 Noen av ungene sa at vi kunne spise den første som døde. 699 01:02:51,840 --> 01:02:58,840 Den som døde, kunne mate vennene sine. For vennenes overlevelse. 700 01:03:05,440 --> 01:03:07,880 Da vi la oss til å sove, begynte vi å si: 701 01:03:09,160 --> 01:03:14,760 "Hvis vi ikke graver oss ut i morgen, er vi ferdige." 702 01:03:25,600 --> 01:03:29,240 TI DAGER INNE I GROTTEN 703 01:03:38,560 --> 01:03:40,320 Kroppen min orket ikke mer. 704 01:03:42,240 --> 01:03:46,400 Jeg bare lå der og krøp sammen. 705 01:03:51,840 --> 01:03:53,760 Hjernene våre funket ikke. 706 01:03:59,880 --> 01:04:04,360 Alle sa: "Jeg tror dette er vår siste dag." 707 01:04:06,520 --> 01:04:08,680 Vi var redde for å dø. 708 01:04:12,480 --> 01:04:16,040 Lommelyktene var nesten tomme for batteri. 709 01:04:17,920 --> 01:04:20,760 Eak ba oss skru av lommelyktene. 710 01:04:20,840 --> 01:04:22,440 Bare være alene. 711 01:04:38,680 --> 01:04:40,360 Plutselig hørte jeg en lyd. 712 01:04:45,680 --> 01:04:49,120 Det hørtes ut som bobler. 713 01:04:58,560 --> 01:05:01,680 Så hørte jeg den igjen. Jeg hørte noen si "hallo?" 714 01:05:01,760 --> 01:05:02,720 Hallo? 715 01:05:04,640 --> 01:05:06,720 Jeg ble vekket av en kraft. 716 01:05:11,400 --> 01:05:14,680 Følelsen av sult og utmattelse forsvant. 717 01:05:16,920 --> 01:05:21,840 Vi ble forbløffet. Vi sa: "Fort dere før de drar." 718 01:05:43,880 --> 01:05:46,680 Jeg var foran. Jeg falt nesten i vannet. 719 01:05:49,840 --> 01:05:52,000 Jeg gråt. 720 01:05:54,280 --> 01:05:56,360 -Takk. -Hallo. Takk. 721 01:05:56,440 --> 01:05:58,200 Hvor mange er dere? 722 01:05:58,280 --> 01:06:00,080 -Tretten. -Tretten? 723 01:06:00,160 --> 01:06:01,720 -Ja, tretten. -Strålende. 724 01:06:01,800 --> 01:06:06,640 -Ja. -Be dem om mat. 725 01:06:09,520 --> 01:06:12,880 Vi var så glade for at noen hadde kommet for å redde oss. 726 01:06:14,320 --> 01:06:17,200 Jeg kan ikke beskrive det. Vi var overlykkelige. 727 01:06:17,760 --> 01:06:19,440 Noen kom for å hjelpe. 728 01:06:19,480 --> 01:06:24,160 Dere har vært her i ti dager. Dere er veldig sterke. 729 01:06:24,240 --> 01:06:26,360 -Sterke. -Veldig sterke. 730 01:06:27,240 --> 01:06:31,120 -Hvem kan engelsk? Kom igjen, oversett! -Vi er sultne! 731 01:06:31,200 --> 01:06:35,160 -Jeg vet det. Vi kommer. -Han vet det. Han kommer tilbake. 732 01:06:35,240 --> 01:06:38,720 -Ok? Vi kommer. -De vil ta et bilde. 733 01:06:42,400 --> 01:06:46,800 -Si at vi er sultne. -Jeg sa det to ganger. De sa de vet det. 734 01:06:46,880 --> 01:06:48,960 Han hadde en sjokoladebar. 735 01:06:49,040 --> 01:06:52,160 "Skal vi be ham om den?" 736 01:06:53,520 --> 01:06:58,800 Ingen turte å be om den. Det var morsomt. 737 01:06:58,880 --> 01:07:02,880 -Jeg er veldig glad. -Vi er også glade. 738 01:07:02,960 --> 01:07:04,680 Ja. Tusen takk. 739 01:07:06,080 --> 01:07:08,680 Jeg var stolt. Så stolt av guttene. 740 01:07:08,760 --> 01:07:13,880 Hvis de ikke hadde vært så mentalt eller fysisk sterke, 741 01:07:13,960 --> 01:07:19,000 tror jeg ikke de hadde holdt ut lenge nok til å få hjelp. 742 01:07:23,160 --> 01:07:24,240 Takk. 743 01:07:25,320 --> 01:07:27,840 De sa vi burde vente her. 744 01:07:27,920 --> 01:07:30,720 Dykkerne sa at vi måtte vente. 745 01:07:31,600 --> 01:07:34,160 En gruppe thailandske dykkere var på vei. 746 01:07:42,120 --> 01:07:44,440 Jeg var så forvirret. 747 01:07:45,360 --> 01:07:49,240 Jeg trodde utlendingene skulle få oss ut. Men jeg visste ikke hvor de dro. 748 01:08:08,920 --> 01:08:13,240 Vi hørte roping klokka ti. Vi kom raskt ned for å se hva som skjedde. 749 01:08:16,320 --> 01:08:19,000 Vi ble så glade. 750 01:08:23,440 --> 01:08:25,320 {\an8}Vi hoppet og klemte hverandre. 751 01:08:26,760 --> 01:08:28,080 {\an8}Han kommer hjem. 752 01:08:28,160 --> 01:08:32,560 {\an8}Vi følte oss levende igjen. Som om himmelen hadde åpnet seg. 753 01:08:40,720 --> 01:08:45,280 Jeg følte meg lettet som en blomst som hadde blomstret. 754 01:08:45,400 --> 01:08:51,720 Jeg var så glad. Det var det lykkeligste jeg hadde følt. 755 01:08:54,280 --> 01:08:57,320 Det blir en pressekonferanse. 756 01:08:57,400 --> 01:08:59,920 Vi fant de 13 barna. De er trygge. 757 01:09:02,160 --> 01:09:06,760 {\an8}De ble funnet levende i dag , etter å ha vært savnet i ti dager. 758 01:09:06,840 --> 01:09:11,000 {\an8}Redningsarbeidere har funnet 12 gutter og fotballtreneren i live. 759 01:09:11,080 --> 01:09:15,360 {\an8}Vi fikk nyheten om at guttene er funnet. Det er utrolige nyheter. 760 01:09:24,200 --> 01:09:27,720 Den kvelden var det feststemning. 761 01:09:31,280 --> 01:09:34,760 Vi var glade. Vi klemte hverandre og sang. 762 01:09:38,720 --> 01:09:41,840 Vi var ikke stresset lenger. Jeg var ikke redd lenger. 763 01:09:45,440 --> 01:09:47,320 Jeg hadde følt så mye press. 764 01:09:47,400 --> 01:09:51,280 Men nå var det som om et fjell hadde blitt løftet av meg. 765 01:09:51,360 --> 01:09:55,720 Vi overlevde! Alt vi gjorde, var verdt det. 766 01:09:58,960 --> 01:10:03,120 Det eneste jeg måtte tenke på, var hva som ville skje når jeg kom ut. 767 01:10:16,000 --> 01:10:18,160 -Er alle friske? -Fortsatt friske. 768 01:10:18,240 --> 01:10:20,840 Deres mentale helse Har du rådgivere til dem? 769 01:10:20,920 --> 01:10:24,480 Marinesoldatene skal inn først. For å sikre dem. 770 01:10:24,960 --> 01:10:26,360 La oss flytte tankene. 771 01:10:29,240 --> 01:10:32,600 Så hørte vi redningsteamet komme. 772 01:10:37,200 --> 01:10:39,760 De sa: "Vet dere at dere er verdensberømte?" 773 01:10:39,840 --> 01:10:44,040 Vi tenkte for oss selv: "Virkelig?" Vi var bare barn fra landsbygda. 774 01:10:44,120 --> 01:10:46,440 "Verdensberømte?" Vi trodde dem ikke. 775 01:10:50,920 --> 01:10:54,600 Jeg trodde vi skulle spise. Det var alt jeg tenkte på. Maten. 776 01:10:54,680 --> 01:10:56,640 Alt jeg brydde meg om. 777 01:11:00,200 --> 01:11:05,040 Den dagen måtte vi få litt gelé for å gi oss energi. 778 01:11:06,920 --> 01:11:10,120 Alle var litt skuffet. Vi fikk ikke fylt magen. 779 01:11:10,200 --> 01:11:12,440 Vi spiste bare for å overleve. 780 01:11:15,320 --> 01:11:19,280 Da de kom, sa jeg: "Hvordan kommer vi oss ut?" 781 01:11:19,360 --> 01:11:21,840 Vannet hadde fortsatt ikke sunket. 782 01:11:21,920 --> 01:11:26,320 Men de virket usikre. De sa at de skulle gi oss beskjed. 783 01:11:30,080 --> 01:11:34,560 Én gruppe ble med oss i grotten. Fire offiserer ble igjen. 784 01:11:41,720 --> 01:11:43,960 Hvem er det med mørkeblå skjorte? 785 01:11:44,040 --> 01:11:46,640 Det er Aes sønn. 786 01:11:47,280 --> 01:11:49,360 Titan! Titan ligger nede. 787 01:11:49,440 --> 01:11:51,760 Jeg gråt da jeg så sønnen vår så tynn. 788 01:11:52,400 --> 01:11:55,520 -Jeg kjente ham knapt igjen. -Han var bare bein. 789 01:11:55,600 --> 01:11:58,520 Men heldigvis var han trygg. 790 01:12:03,760 --> 01:12:04,920 Vi fant barna. 791 01:12:05,640 --> 01:12:08,480 Vi var lykkelige, men det var enda en utfordring. 792 01:12:10,200 --> 01:12:13,400 Neste steg var å finne 793 01:12:14,040 --> 01:12:18,400 en måte å få guttene ut av grotten på. 794 01:12:21,520 --> 01:12:24,480 Regjeringen visste ikke hva de skulle gjøre. 795 01:12:24,560 --> 01:12:28,040 Og det er ikke kritikk av thailenderne, 796 01:12:28,120 --> 01:12:32,040 for ingen land i verden hadde hatt en plan for dette. 797 01:12:32,120 --> 01:12:34,920 Det var en situasjon ingen hadde opplevd. 798 01:12:37,120 --> 01:12:39,880 Det er mange erfarne grottedykkere i verden 799 01:12:39,960 --> 01:12:45,800 som ønsket å hjelpe til med å redde ungene. 800 01:12:45,880 --> 01:12:47,520 {\an8}Det som skilte oss ut… 801 01:12:47,600 --> 01:12:50,120 {\an8}ANESTESISYKEPLEIER - VETERINÆR 802 01:12:50,200 --> 01:12:53,920 {\an8}…fra andre var de medisinske ferdighetene våre, 803 01:12:54,000 --> 01:12:59,080 {\an8}og som anestesisykepleier og veterinær med bedøvelseserfaring, 804 01:12:59,160 --> 01:13:02,640 var det en viktig ressurs. 805 01:13:05,440 --> 01:13:09,760 Risikoen ved å dykke ut bevisste gutter var enorm. 806 01:13:09,840 --> 01:13:12,360 Sannsynligheten var at guttene ville få panikk. 807 01:13:12,920 --> 01:13:15,000 Og panikk er døden. 808 01:13:17,080 --> 01:13:21,280 Vi har tenkt på flere alternativer. Jeg gikk så langt som å vurdere 809 01:13:21,360 --> 01:13:26,520 å vente på at vannet skulle avta helt, noe som ville tatt fire måneder. 810 01:13:27,400 --> 01:13:30,240 I mellomtiden kunne vi sende inn mat og vann. 811 01:13:32,520 --> 01:13:33,520 Jeg fikk sjokk 812 01:13:34,600 --> 01:13:38,640 da jeg hørte at de skulle vente til vannstanden sank 813 01:13:38,720 --> 01:13:40,480 eller til regntiden var over. 814 01:13:41,840 --> 01:13:44,080 Hvorfor måtte vi vente så lenge? 815 01:13:46,920 --> 01:13:48,320 Vi følte oss motløse. 816 01:13:52,320 --> 01:13:54,280 Vi tenkte mer på det, 817 01:13:54,360 --> 01:13:57,720 for forholdene var ikke så hygieniske der inne, 818 01:13:57,800 --> 01:14:02,680 og det ble mye verre når guttene spiste fordi det har uunngåelige produkter. 819 01:14:03,720 --> 01:14:08,800 Så de ville sannsynligvis bli syke, få infeksjoner 820 01:14:08,880 --> 01:14:11,240 utenfor rekkevidde av medisinsk hjelp. 821 01:14:11,320 --> 01:14:17,440 Det ville blitt en ganske langsom og veldig ubehagelig død. 822 01:14:19,880 --> 01:14:24,080 Så da alle de andre planene og ideene falt bort, 823 01:14:24,160 --> 01:14:26,040 var det bare én løsning igjen. 824 01:14:27,160 --> 01:14:29,960 Og det var å bedøve barna og dykke dem ut. 825 01:14:33,520 --> 01:14:36,480 Du trenger ikke være grottedykker eller anestesisykepleier 826 01:14:36,560 --> 01:14:41,200 for å innse at konseptet med å gjøre et barn bevisstløs, 827 01:14:41,760 --> 01:14:46,120 dytte hodet under vann, og tre timer senere 828 01:14:46,200 --> 01:14:50,920 forvente at når du kommer ut av vannet, vil barna være i live. 829 01:14:51,000 --> 01:14:52,440 Det er en latterlig idé. 830 01:14:54,160 --> 01:14:58,600 Det var tre ting jeg kunne se for meg ville skje med disse barna. 831 01:14:58,680 --> 01:15:03,600 Maskene ble fylt med vann, og de druknet. Luftveiene ble hindret, og de kvaltes. 832 01:15:03,680 --> 01:15:07,920 Og om det ikke tok ikke livet av barna, 833 01:15:08,000 --> 01:15:11,800 med 23 graders temperatur i vannet og luften i grotten, 834 01:15:11,880 --> 01:15:14,280 i løpet av tre timer, i narkose, 835 01:15:14,360 --> 01:15:17,280 ville kjernetemperaturen deres sunket såpass 836 01:15:17,360 --> 01:15:20,040 at de sakte frøs i hjel i grotten. 837 01:15:22,440 --> 01:15:25,560 Jeg rettferdiggjorde det til slutt ved å si: 838 01:15:25,640 --> 01:15:29,720 "Hvis jeg gir denne bedøvelsen, vil de nok dø. 839 01:15:30,800 --> 01:15:33,360 Men de sover i det minste når de dør." 840 01:15:39,560 --> 01:15:45,200 Vi måtte informere foreldrene. De måtte godta risikoen. 841 01:15:46,240 --> 01:15:49,440 Det var en sjanse for at noen av guttene ville dø. 842 01:15:50,080 --> 01:15:55,040 Det var farlig å bli og farlig å komme ut. Jeg måtte signere en samtykkeerklæring. 843 01:15:55,120 --> 01:15:59,040 Hvis jeg ikke signerte, kunne de ikke ta dem ut. 844 01:16:01,600 --> 01:16:05,400 Det ville tatt fire måneder før regntiden tok slutt. 845 01:16:05,480 --> 01:16:07,720 Sjansene våre hadde gått ned til null. 846 01:16:07,800 --> 01:16:12,600 Men om vi tok en risiko, ville det vært 50-50, som var bedre odds. 847 01:16:12,680 --> 01:16:16,240 Vi måtte bestemme oss fort. Det var et vanskelig valg. 848 01:16:19,880 --> 01:16:21,800 Jeg bestemte meg for å signere. 849 01:16:21,880 --> 01:16:24,800 Men mens jeg signerte, følte jeg meg mye konflikt. 850 01:16:24,880 --> 01:16:29,440 Jeg var redd selv om de prøvde å berolige oss. 851 01:16:29,520 --> 01:16:30,840 Jeg var fortsatt redd. 852 01:16:32,360 --> 01:16:34,560 Jeg var redd han ikke ville komme ut. 853 01:16:43,760 --> 01:16:49,760 De snakket om det som om det var gøy å dykke 854 01:16:51,160 --> 01:16:52,680 for å ikke stresse barna. 855 01:16:57,320 --> 01:16:59,000 Jeg ville dykke. 856 01:17:00,280 --> 01:17:03,840 Vi var klare. Det er spennende. Jeg ville gjøre det. 857 01:17:04,960 --> 01:17:07,400 Vi visste ikke at det var så risikabelt. 858 01:17:08,800 --> 01:17:13,920 Vi var bare barn. Vi ville bare ut. Det var alt vi tenkte på. 859 01:17:26,480 --> 01:17:29,680 Vi måtte svømme langt. 860 01:17:30,800 --> 01:17:36,240 På vei inne brukte vi oksygenet vi hadde på oss. 861 01:17:39,080 --> 01:17:40,640 Men på vei tilbake 862 01:17:41,280 --> 01:17:46,960 måtte vi bruke beholdere vi hadde plassert underveis, for å erstatte de tomme. 863 01:17:50,320 --> 01:17:54,000 Vi starter 300 meter herfra. 864 01:17:54,080 --> 01:17:58,600 Og det er et punkt der vannet strømmer inn. 865 01:17:58,680 --> 01:18:01,160 Vi må dykke gjennom. 866 01:18:01,920 --> 01:18:04,040 Vent på morgendagens oppdatering. 867 01:18:04,560 --> 01:18:07,680 Vi er et lag. Marinesoldatene. Vi gir oss aldri. 868 01:18:09,120 --> 01:18:11,320 Han het underoffiser Saman Gunan. 869 01:18:13,600 --> 01:18:17,240 Han jobbet som marinesoldat i mange år. 870 01:18:19,080 --> 01:18:21,160 Den dagen meldte han seg frivillig… 871 01:18:21,240 --> 01:18:23,160 TIDLIGERE MARINEDYKKER 872 01:18:23,240 --> 01:18:25,080 …til å plassere oksygentankene. 873 01:18:27,240 --> 01:18:31,680 På vei ut mistet han bevisstheten. 874 01:18:35,560 --> 01:18:37,080 Han våknet aldri. 875 01:18:41,520 --> 01:18:43,200 Jeg fant det ut på morgenen. 876 01:18:45,560 --> 01:18:48,440 Jeg sendte meldinger til noen i hans enhet. 877 01:18:50,080 --> 01:18:51,080 Han… 878 01:18:52,240 --> 01:18:54,560 SAMANS KONE 879 01:18:54,640 --> 01:18:56,640 Han bekreftet at han var død. 880 01:19:00,160 --> 01:19:01,840 Jeg så ham nettopp. 881 01:19:03,480 --> 01:19:06,880 Den dagen sendte de ham på et fly. 882 01:19:07,480 --> 01:19:13,600 Og jeg ropte navnet hans. Jeg ropte på ham hele tiden. 883 01:19:13,680 --> 01:19:19,680 Jeg prøvde å si til meg selv at det ikke var sant. Det var ikke ekte. 884 01:19:26,320 --> 01:19:30,600 Oppdraget i grotten måtte fortsette fordi barna var der inne. 885 01:19:30,680 --> 01:19:33,240 Det forsto jeg. 886 01:19:33,320 --> 01:19:36,720 {\an8}SAMAN GUNAN 23. DESEMBER 1980 - 6. JULI 2018 887 01:19:39,440 --> 01:19:44,200 Jeg husker at jeg tenkte: "Hvis en tidligere marinesoldat døde, 888 01:19:45,840 --> 01:19:48,320 er det umulig at guttene kommer seg ut." 889 01:19:56,800 --> 01:20:02,680 Vi tenkte alle sammen at det var lav sjanse for å lykkes. 890 01:20:05,560 --> 01:20:11,560 Vi kunne fortsatt puste, men det ble vanskeligere. 891 01:20:13,080 --> 01:20:16,320 De sa at oksygennivået sank. 892 01:20:18,200 --> 01:20:23,560 Jeg var veldig bekymret for hva de skulle gjøre hvis de gikk tomme for luft. 893 01:20:24,080 --> 01:20:28,760 Og det kom mer regn neste uke. 894 01:20:28,840 --> 01:20:31,560 Det kan gjøre det mer risikabelt. 895 01:20:32,720 --> 01:20:38,200 Vannet steg og oksygenet falt, vi måtte starte redningsoppdraget. 896 01:20:38,600 --> 01:20:44,160 I dag er vi klare. I dag er D-dagen. 897 01:20:44,240 --> 01:20:47,520 {\an8}Myndighetene sier at høyrisikooperasjonen nå er i gang. 898 01:20:47,600 --> 01:20:49,320 {\an8}OPERASJONEN BEGYNNER 899 01:20:49,400 --> 01:20:52,560 {\an8}Den lokale guvernøren kalte det "D-dagen." 900 01:20:52,640 --> 01:20:55,440 {\an8}Det er et redningsforsøk uten like, sier de. 901 01:20:55,520 --> 01:21:00,040 Dette var verdens første redningsoppdrag av sitt slag. 902 01:21:03,480 --> 01:21:07,080 16 DAGER INNE I GROTTEN 903 01:21:09,200 --> 01:21:12,360 Rundt klokka ni sa noen: "Vi begynner." 904 01:21:13,920 --> 01:21:17,200 Guttene var litt over to kilometer inn. 905 01:21:18,120 --> 01:21:22,480 Vi visste at det ville ta tre timer å få dem ut av grotten. 906 01:21:33,160 --> 01:21:35,120 Da vi nærmet oss, tenkte jeg: 907 01:21:35,200 --> 01:21:39,160 "Vi kom oss endelig gjennom grotten, og de kommer til å dø." 908 01:21:39,680 --> 01:21:42,360 Det var nå det ble ekte. 909 01:21:46,480 --> 01:21:48,280 Barna aksepterte utrolig mye. 910 01:21:48,360 --> 01:21:52,200 Vi kunne fortalt dem at de ble tatt ut på et flyvende teppe, 911 01:21:52,280 --> 01:21:56,360 og de ville ha gått med på det. De var så desperate. 912 01:21:58,080 --> 01:22:03,480 De bestemte at de som bodde lengst fra grotten skulle gå først. 913 01:22:04,520 --> 01:22:11,040 Guttene trodde at når de kom ut, skulle de sykle hjem og spise. 914 01:22:13,600 --> 01:22:16,840 Jeg ba om å være den siste ut. 915 01:22:25,440 --> 01:22:31,560 Det første barnet jeg bedøvet, jeg husker det veldig godt. 916 01:22:36,920 --> 01:22:39,800 Det er vanskelig å beskrive hvordan det føles 917 01:22:39,880 --> 01:22:43,000 å dytte et bevisstløst barns ansikt i vannet. 918 01:22:44,160 --> 01:22:46,080 Jeg tror ikke det blir verre. 919 01:22:48,520 --> 01:22:52,720 Tett etterfulgt av å binde noens hender bak ryggen. 920 01:22:53,920 --> 01:22:59,200 Konsekvensene av det jeg kunne gjøre, og som kunne føre til deres død. 921 01:23:02,680 --> 01:23:05,600 De dykket seksten hundre meter. 922 01:23:07,080 --> 01:23:10,120 Så måtte guttene komme ut av vannet, 923 01:23:10,200 --> 01:23:14,520 bli båret over tørt land… 924 01:23:16,280 --> 01:23:23,120 De britiske dykkerne skulle levere guttene til oss i tredje kammer. 925 01:23:23,200 --> 01:23:29,520 Vi planla operasjonen fra tredje kammer til grotteinngangen. 926 01:23:31,640 --> 01:23:35,360 Fra tredje kammer brukte vi rundt 200 personer. 927 01:23:36,960 --> 01:23:38,040 Vær forsiktig. 928 01:23:38,120 --> 01:23:40,040 Vi ventet hele dagen på nyheter. 929 01:23:40,120 --> 01:23:42,040 Så det var travelt. 930 01:23:44,200 --> 01:23:46,480 Hæren, venstre og høyre. 931 01:23:47,160 --> 01:23:48,080 Høyre først. 932 01:23:51,760 --> 01:23:53,360 Jeg var den andre som dro. 933 01:23:56,120 --> 01:23:59,320 De injiserte meg slik. Det gjorde så vondt. 934 01:24:02,160 --> 01:24:03,400 Alt ble svart. 935 01:24:15,480 --> 01:24:18,200 Den første gruppen var den mest risikable. 936 01:24:19,040 --> 01:24:21,680 Vi håpet på et mirakel. 937 01:24:35,520 --> 01:24:37,120 Sakte. 938 01:24:55,680 --> 01:24:58,520 Redningsarbeiderne var stille da de kom ut. 939 01:24:59,600 --> 01:25:02,400 Som om barna kanskje ikke hadde overlevd. 940 01:25:08,120 --> 01:25:11,840 {\an8}Det er første ambulanse. Hele verden har ventet på å se dette. 941 01:25:21,800 --> 01:25:26,080 Gjennom 16 dager med venting har vi sett ansiktet til et av barna! 942 01:25:29,640 --> 01:25:31,520 Jeg var i ekstase. 943 01:25:31,600 --> 01:25:33,880 {\an8}FJERDE BARN TIL SYKEHUS 944 01:25:33,960 --> 01:25:37,560 {\an8}Ifølge rapporter har minst fire gutter blitt reddet ut. 945 01:25:39,680 --> 01:25:41,360 {\an8}De første gikk enormt bra. 946 01:25:41,880 --> 01:25:45,720 Den første dagen var utrolig. Vi klarer dette. 947 01:25:46,600 --> 01:25:50,720 18 DAGER INNE I GROTTEN 948 01:25:54,800 --> 01:25:59,400 Den siste dagen endret planen seg. 949 01:26:00,160 --> 01:26:03,040 Jeg ble fortalt at jeg skulle først ut. "Hva?" 950 01:26:03,120 --> 01:26:07,360 De sa at de ville ta med de største ut først. 951 01:26:07,440 --> 01:26:10,160 Da ble jeg redd. 952 01:26:12,960 --> 01:26:15,320 Jeg trodde at hvis jeg kom meg ut, 953 01:26:15,400 --> 01:26:18,200 ville foreldrene lure på hvorfor jeg forlot dem. 954 01:26:18,280 --> 01:26:19,880 Jeg ville vært i trøbbel. 955 01:26:21,480 --> 01:26:23,680 Jeg var fortsatt bekymret 956 01:26:23,760 --> 01:26:27,520 for hvordan jeg skulle ordne opp med foreldrene. 957 01:26:29,720 --> 01:26:31,800 Jeg satt på fanget til dr. Harris. 958 01:26:34,040 --> 01:26:37,600 Da øynene våre møttes, gikk nålen inn i beinet mitt. 959 01:26:39,800 --> 01:26:42,240 Det var da jeg takket ham. 960 01:26:42,320 --> 01:26:46,640 Jeg ba ham ta seg av guttene, og jeg sa jeg skulle se dem utenfor. 961 01:26:57,360 --> 01:27:00,280 TRENER EAK 962 01:27:12,800 --> 01:27:16,680 Den siste gutten den siste dagen viste seg å være Mark. 963 01:27:17,880 --> 01:27:20,640 Det var ensomt. Jeg var den eneste igjen. 964 01:27:21,120 --> 01:27:25,560 Jeg hadde ingen venner til å muntre meg opp, å si farvel. 965 01:27:26,160 --> 01:27:27,800 Så jeg tenkte: "Glem det." 966 01:27:29,520 --> 01:27:33,960 Jeg tenkte at den siste fyren er kulest. Det er han som avslutter historien. 967 01:27:38,760 --> 01:27:41,200 Mark var den siste. 968 01:27:42,280 --> 01:27:45,760 Det var ikke så farlig at han var sist, bare han var trygg. 969 01:28:28,480 --> 01:28:31,680 Da jeg våknet, føltes det som om jeg var født på ny. 970 01:28:35,760 --> 01:28:38,560 Jeg lå der naken. 971 01:28:39,080 --> 01:28:43,920 Og alle tok godt vare på meg. Som om jeg var en nyfødt. 972 01:28:55,720 --> 01:28:59,600 Jeg ble så glad. Veldig glad. Jeg kan ikke beskrive det. 973 01:29:05,280 --> 01:29:06,880 {\an8}Oppdrag fullført. 974 01:29:06,960 --> 01:29:11,960 {\an8}Alle de 12 guttene og treneren deres har blitt reddet. 975 01:29:12,800 --> 01:29:15,640 {\an8}Det er utrolig. Det er et mirakel. 976 01:29:15,720 --> 01:29:19,200 {\an8}Jeg har aldri sett verden gå sammen slik. 977 01:29:22,720 --> 01:29:25,600 Helten denne gangen er alle i verden. 978 01:29:26,320 --> 01:29:32,480 Vi har gjort noe ingen trodde vi kunne, for første gang på jorden. 979 01:29:35,680 --> 01:29:39,000 Dette er vår stolthet. Dette er mulige oppdrag. 980 01:29:39,080 --> 01:29:44,240 Han kommer hit nå, trener Eak. Trener Eak! 981 01:29:57,840 --> 01:30:02,280 Det var et mirakel at alle overlevde. 982 01:30:05,800 --> 01:30:12,280 Da mange av foreldrene kom inn, tenkte jeg: "Det som skjer, det skjer." 983 01:30:12,360 --> 01:30:15,520 Jeg forberedte meg mentalt på det som ville skje. 984 01:30:15,600 --> 01:30:18,240 Han sa at når de sov, ville de holde hender. 985 01:30:20,800 --> 01:30:25,280 Da jeg hørte det, følte jeg at alle var som mine egne barn. 986 01:30:25,360 --> 01:30:27,080 De var glade i hverandre. 987 01:30:28,080 --> 01:30:34,280 Noen angrep ham for noen ting. Vi anser ham som en del av familien. 988 01:30:34,360 --> 01:30:36,800 Ingen ville at dette skulle skje. 989 01:30:36,880 --> 01:30:40,440 Da de kom inn, ba de meg være modig. 990 01:30:41,200 --> 01:30:44,240 Ikke vær redd. Alle forstår. 991 01:30:44,320 --> 01:30:49,560 Da jeg hørte det, tenkte jeg: "Ok." Alle bekymringene mine smeltet bort. 992 01:30:54,960 --> 01:30:58,000 Da jeg så mamma for første gang, fikk jeg sjokk. 993 01:30:58,480 --> 01:31:02,360 Jeg ville gå bort til henne, men jeg kunne ikke, 994 01:31:02,440 --> 01:31:04,520 for jeg hadde ikke styrke i beina. 995 01:31:05,560 --> 01:31:09,280 Så mamma måtte løpe inn og klemme meg. 996 01:31:09,880 --> 01:31:13,040 Det første jeg så, var at foreldrene mine gråt. 997 01:31:14,720 --> 01:31:18,440 De var gledestårer. De var lettet over at jeg kom meg ut. 998 01:31:19,200 --> 01:31:22,400 Jeg ga ham en klem og sa: 999 01:31:22,480 --> 01:31:26,480 "Tee, du må si fra hvor du drar fra nå av. Jeg elsker deg, Tee." 1000 01:31:29,040 --> 01:31:32,400 Vi hoppet i hverandres armer og var så glade. 1001 01:31:32,960 --> 01:31:35,600 Det er et øyeblikk jeg fortsatt husker. 1002 01:31:36,480 --> 01:31:42,880 Da jeg så ansiktene deres, gråt jeg. Jeg tenkte: "Drømmer jeg?" 1003 01:31:43,360 --> 01:31:46,600 Tle sa at han trodde han aldri ville se oss igjen. 1004 01:31:47,760 --> 01:31:53,680 Da han sa det, fikk jeg vondt i hjertet. Jeg kunne ikke snakke. 1005 01:31:55,200 --> 01:31:57,480 Så ga de oss et bilde av sersjant Sam. 1006 01:31:58,160 --> 01:32:01,840 Vi ble stille. Vi var bare lamslåtte. 1007 01:32:03,520 --> 01:32:07,800 Han kom for å redde oss, men han kom ikke ut med oss. 1008 01:32:09,840 --> 01:32:14,880 Hvorfor måtte noen dø for oss? 1009 01:32:21,520 --> 01:32:26,960 Da jeg så barna, var jeg bare så stolt av det mannen min gjorde. 1010 01:32:27,040 --> 01:32:29,640 Det han gjorde, var en suksess. 1011 01:32:34,480 --> 01:32:38,720 Jeg klandret dem aldri fordi jeg forstår 1012 01:32:39,360 --> 01:32:42,280 at ingen ønsket at noe slikt skulle skje. 1013 01:32:45,480 --> 01:32:50,760 Jeg vil at de skal leve normale liv 1014 01:32:50,840 --> 01:32:55,280 og følge drømmene sine som alle andre barn. 1015 01:32:55,760 --> 01:32:58,840 Fortsette å følge drømmene sine. 1016 01:33:25,440 --> 01:33:28,400 Jeg ser ikke på meg selv som en kjendis. 1017 01:33:28,480 --> 01:33:32,000 Jeg var bare en gutt som ble sittende fast i en grotte 1018 01:33:32,080 --> 01:33:34,720 og ble berømt på grunn av de som reddet oss. 1019 01:33:35,880 --> 01:33:41,040 Da dette skjedde, måtte jeg tilpasse meg. Jeg måtte bli mer høflig. 1020 01:33:41,640 --> 01:33:43,920 Så når folk ser meg, vil de være glade 1021 01:33:44,760 --> 01:33:50,760 for å se at vi er gode barn, at de reddet gode barn. 1022 01:34:01,560 --> 01:34:04,160 Jeg kan ikke gjøre hva jeg vil lenger. 1023 01:34:04,640 --> 01:34:08,120 Jeg må være en god gutt nå, prøve å gjøre det bra på skolen, 1024 01:34:08,200 --> 01:34:11,120 og ikke skuffe andre, fordi de reddet oss. 1025 01:34:12,320 --> 01:34:16,200 Takk for at dere gir meg moralsk støtte den dag i dag. 1026 01:34:18,880 --> 01:34:20,480 Aldri gi opp. 1027 01:34:25,240 --> 01:34:28,080 Wild Boars! 1028 01:34:29,120 --> 01:34:33,000 Når jeg tenker på hvor mange som kom for å hjelpe oss, 1029 01:34:33,840 --> 01:34:38,920 vet jeg ikke hvordan jeg skal betale gjelden. 1030 01:34:39,000 --> 01:34:43,160 Hvis jeg skulle prøvd, ville ikke hele livet vært nok. 1031 01:34:48,960 --> 01:34:53,600 ETTER AT DE BLE REDDET, REISTE LAGET VERDEN RUNDT. 1032 01:35:24,040 --> 01:35:28,880 {\an8}TEE PRØVER Å SI FRA TIL MOREN HVOR HAN DRAR HVER DAG. 1033 01:35:34,960 --> 01:35:39,640 MIX HAR VÆRT TILBAKE I GROTTEN FLERE GANGER. 1034 01:35:42,600 --> 01:35:46,560 {\an8}ADUL HAR FÅTT STØTTE TIL Å STUDERE NORD FOR NEW YORK CITY. 1035 01:35:46,640 --> 01:35:47,960 {\an8}HAN UTEKSAMINERES I 2023. 1036 01:35:53,520 --> 01:35:57,960 TLE HÅPER Å STARTE SIN EGEN BEDRIFT EN DAG. 1037 01:36:01,280 --> 01:36:06,320 MARK ØNSKER Å BLI KYLLINGBONDE. 1038 01:36:09,560 --> 01:36:11,160 Hold posisjonen. Ned! Opp! 1039 01:36:13,440 --> 01:36:15,560 Ned! Opp! 1040 01:36:21,480 --> 01:36:26,760 TITAN ØNSKER FORTSATT Å BLI EN STOR FOTBALLSPILLER. 1041 01:36:26,840 --> 01:36:27,760 Igjen? 1042 01:36:30,040 --> 01:36:32,080 -Kan vi dra nå? -Jeg bryr meg ikke! 1043 01:36:32,640 --> 01:36:37,320 {\an8}EAK STARTET ET FOTBALLAKADEMI OG HOLDER UNGER UTENFOR TRØBBEL. 1044 01:36:37,400 --> 01:36:39,080 {\an8}-Overkjør ham. -Kom igjen. 1045 01:36:39,160 --> 01:36:40,280 Titan, løp fortere. 1046 01:36:42,480 --> 01:36:43,760 Det var den siste. 1047 01:36:46,760 --> 01:36:48,120 Ok, send én person ut. 1048 01:36:51,320 --> 01:36:56,040 SCENENE I DENNE DOKUMENTAREN BLE UTFØRT AV SKUESPILLERE 1049 01:36:56,120 --> 01:37:00,080 BASERT PÅ HENDELSENE SOM BLE HUSKET I INTERVJUENE. 1050 01:41:40,400 --> 01:41:45,400 Tekst: Trine Friis